"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 4: Metode
forsking enn Trost (1993). Trost (op.cit:7) mener at siden enhver mengde-
abstrahering nødvendigvis medfører en viss oppfatning av tall, er dette nok
til at man kan kalle det kvantifisering. Repstad p˚a sin side sier at det m˚a være
faktiske tall representert for at det kan kalles kvantitativ forsking, og dermed
at den kvalitative tilnærminga kjennetegnes av fraværet av disse tallene.
Forholdet mellom forskeren og miljøet eller den enkeltpersonen det forskes
p˚a varierer etter hvilken tilnærming man anvender. Innafor den kvalitative
tradisjonen ønsker forskeren˚a oppn˚a et mest mulig nært og “naturlig” forhold
til forskingsobjektet ettersom det ofte er sm˚a miljø og deres hverdag man
studerer. Ønsker man ˚a studere spr˚aket som sosialt fenomen, m˚a forskeren
nødvendigvis ha tilgang p˚a de situasjoner der spr˚aket brukes som sosialt
middel. Dette sier Mæhlum (1992:101) er sentralt for ei kvalitativt orientert
datainnsamling der det mest karakteristiske er “ønsket om ˚a oppn˚a et i størst
mulig grad subjekt-subjekt-forhold”.
Fordi valg av metode ikke er noen selvfølgelighet, og fordi valget foretas
ut fra problemstilling og informantutvalg, er det viktig med ei metodepresi-
sering. “Det sentrale i et sosiolingvistisk studium blir derfor ˚a kartlegge de
ekstralingvistiske forhold som p˚avirker spr˚akbruken, slik at en kan beskrive
variasjon p˚a bakgrunn av den sosiale matrisen spr˚aket er nedfelt i,” sier Jen-
sen (1999:25). Forholdet mellom spr˚ak og samfunn eller spr˚ak og individ er
det overordnede perspektivet i denne type undersøkelser. Grønmo (1982:95)
sier at metodene svært ofte kan “gjensidig supplere hverandre, særlig i for-
bindelse med ulike typer av lokalsamfunnsstudier”.
Jeg ønsker i denne undersøkelsen ˚a kombinere kvantitative og kvalitative
metodegrep. Jeg vil b˚ade gjøre kvalitative intervjuer med informantene og
kvantifisere bruken av bestemte spr˚aktrekk i dialekten deres. Dette medfører
at denne undersøkelsen vil være metodisk todelt.
4.2.1 Det kvalitative forskningsintervjuet
Ettersom den kvalitative metoden tar utgangspunkt i et nært forhold mellom
forsker og informant, vil en av forutsetningene for denne metoden være at re-
42