"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 4: Metode man legger vekt p˚a en avslappet og uformell tone. “Kravet om vitenskaplig observasjon er med andre ord blitt et paradoks for sosiolingvisten” (Sollid 2003a:2). En av forskerens viktigste oppgaver vil ifølge dette være ˚a minimere ulikhetene mellom informant og intervjuer i s˚a stor grad som mulig. Videre sier Sollid (op.cit:3) at “m˚alet er at informanten skal fokusere p˚a spr˚akets innhold, ikke p˚a formen”. Oppn˚ar man dette, vil man kunne f˚a tilgang p˚a det utvungne eller naturlige spr˚aket i det brede spektret av stiler som hver enkelt spr˚akbruker hersker over. 4.5 Faktisk og rapportert spr˚akbruk Pedersen (1991:111) sier at det er en “almindelig erfaring, at man skal være forsigtig med at stole p˚a folks oplysninger om udtale, især i samfund med stor sproglig variation”. Dette er fordi det ofte viser seg ˚a være sprik mellom det folk selv rapporterer om sin egen uttale, og slik de faktisk snakker. Pedersen (op.cit:112) knytter dette til prestisje, og sier at i hennes undersøkelse p˚a Langeland er “[d]en sprogbrug, der rapporteres, [...] i overvejende grad mere dialektal end den sprogbrug, der findes p˚a b˚andene”. Ogs˚a Ven˚as (1991:254) trekker paralleller mellom rapportert spr˚akbruk og prestisje n˚ar han sier at det er “svært vanleg at folk meiner dei talar meir i samsvar med spr˚aklege prestisjenormer enn dei i røynda gjer”. Det finnes ulike m˚ater ˚a undersøke hvorvidt det er samsvar mellom informantenes rapporter om spr˚akbruk og slik de faktisk snakker. Pedersen (1991) viser til at hun brukte en kombinasjon av spørrelister og intervju for ˚a un- dersøke hvorvidt informantenes spr˚akbruk var i samsvar med slik de krysset av p˚a listene for hvordan de selv trodde de snakket. Trolig henger selvrap- porteringen sammen med selvbildet, og kan derfor knyttes til forhold som identitet, status og en lang rekke andre forhold. 46
4.6 Valg av informanter 4.6: Valg av informanter Fra den tradisjonelle dialektologien ser man eksempler p˚a hvordan informanter ble utvalgt ut fra hvem som ble sett p˚a som gode ambassadører for en viss spr˚akvarietet. Man var da ute etter arkaiske, eller tradisjonelle, dialekt- trekk fra visse omr˚ader. Det ble stilt “strenge krav i valget av informanter, som m˚atte være s˚a lite p˚avirket av andre dialekter som overhodet mulig” (Jensen 1999:22). Med sosiolingvistikken ble metode for valg av informanter p˚a nytt aktualisert. “Variasjon sett i forhold til informantutvalgets fordeling etter sosiale kriterier har for eksempel ˚apnet for en bred forst˚aelse av fenome- net spr˚akendring,” sier Jensen (op.cit:48). Han knytter metodevalg sammen med resultat p˚a en annen m˚ate enn det som ble gjort i den tradisjonelle dialektologien. 4.6.1 Metoder for informantutvelgelse Innafor tidligere forskningstradisjoner var informantene ofte skjønnsmessig valgt ut, noe som ikke nødvendigvis medførte at resultatet ble representativt i forhold til den undersøkte populasjonen. Jensen (op.cit) viser videre til at tilfeldig utvelging (random sampling) av informanter har vært en viktig del av sosiolingvistisk metodologi (jf. Labov 1966). Fra lister over en gitt populasjon velger man informanter ut fra sosiale dimensjoner som alder, kjønn, bosted og sosial klasse. Hver dimensjon deles s˚a inn i ulike strata. Det bærende prin- sippet er “at rekrutteringen skal være uavhengig av sosiale karakteristika” (Jensen 1999:50). I motsetning til ved skjønnsmessig utvelging har forskeren her en fordelende rolle i stedet for en vurderende i forhold til valg av informanter. Problemet med denne metoden er blant annet at det har vist seg vanskelig og tidkrevende ˚a finne nok informanter ut fra listene som blir brukt. Enkelte kan ha flyttet, kan være utilgjengelige eller ønsker rett og slett ikke ˚a ta del i undersøkelsen. I tillegg utgjør et slikt utvalg ofte en relativt stor mengde informanter. Skal man klassifisere og kvantifisere spr˚aktrekk hos ei stor gruppe, medfører dette mye arbeid og ikke nødvendigvis større repre- 47
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10: Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12: TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13: Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17: Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19: Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21: Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23: Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 36 and 37: Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39: Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41: Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43: Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45: Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47: Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49: Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51: Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53: Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55: Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 110 and 111:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?