"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
6.3: Personlig pronomen første person entall<br />
tert gjennom gruppas absolutte frekvenser, <strong>si</strong>den disse inneholder f˚a belegg<br />
p˚a spr˚akbruken til Marius. Hans særegne varias<strong>jo</strong>n vil imidlertid komme til<br />
uttrykk gjennom hans individuelle relative frekvens, som det tas forholds-<br />
mes<strong>si</strong>g hensyn til ved utregning av gjennomsnittlig relativ frekvens.<br />
6.3 Personlig pronomen første person entall<br />
Det personlige pronomenet i første person entall <strong>kan</strong> <strong>si</strong>es˚a være den spr˚aklige<br />
variabelen som i størst grad representerer informanten selv, eller i det minste<br />
informantens ubevisste spr˚aklige presentas<strong>jo</strong>n av seg selv. 8 Dette er helt i<br />
tr˚ad med Mühlhäusler (1990:109), som <strong>si</strong>er at selvet gjennom pronomenet<br />
er definert, “not only with respect to other people, but also with respect to<br />
place and time”. Hver informant plasserer seg selv b˚ade i forhold til tid, sted<br />
og relas<strong>jo</strong>ner gjennom <strong>si</strong>tt valg av spr˚aklig uttrykk, og ogs˚a gjennom det<br />
personlige pronomenet i første person entall. Dette <strong>kan</strong> tenkes ˚a f˚a utslag p˚a<br />
m˚aten informantene bruker spr˚aktrekket p˚a ettersom forholdene tid, sted og<br />
personlige relas<strong>jo</strong>ner alle er nært knyttet b˚ade til identitet, selvoppfattelse<br />
og tilhørighet.<br />
P˚a spørsm˚al om hva som kjennetegner dialekten p˚a Lyngseidet, trekker<br />
samtlige informanter fram den lokale varianten av dette spr˚aktrekket. Alle<br />
informantene p˚apeker at den tradis<strong>jo</strong>nelle formen er [e:g]. Videre bemerker<br />
de at man fort legger merke til om folk knoter 9 n˚ar de bruker pronomenet.<br />
Sandøy (1985:139) forklarer dette med at personlig pronomen i første person<br />
entall er en spr˚aklig variabel folk er særlig vare for, og som “er svært mar-<br />
kert som solidaritetsmarkør”. Kanskje er denne variabelen derfor den mest<br />
personlige av de ulike spr˚aklige variablene i denne oppgaven, og <strong>si</strong>den den<br />
enkelte informant spr˚aklig preges av <strong>si</strong>ne lingvistiske valg, <strong>kan</strong> dette sees i<br />
sammenheng med deres selvoppfattelse. Hver enkelt informant <strong>kan</strong> dessuten<br />
8 Se punkt 5.2.1 om personlig pronomen i første person entall.<br />
9 Med knot menes her den betydningen informantene selv har lagt til grunn for ter-<br />
men, alts˚a at en person som knoter, har lagt seg til spr˚akformer som <strong>ikke</strong> er typiske eller<br />
tradis<strong>jo</strong>nelle for hjemstedet.<br />
79
Change language