"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori [ei] [æi] Mia 100 Marius 100 Signe 94,4 Silje 100 Stein 52,8 Stine 100 Stian 44,1 Martin 96,4 Maria 22,1 Marianne 93,1 Marianne 6,9 Maria 77,8 Martin 3,6 Stian 55,9 Stine 0 Stein 47,2 Silje 0 Signe 5,6 Martin 0 Mia 0 Tabell 6.11: Informantene rangert etter relativ frekvens av diftongen /ei/ [ei] [æi] AF GRF AF GRF Stabile 51 38,3 79 61,7 Mobile 37 26,5 121 73,5 Tabell 6.12: Gruppevariasjon i forhold til mobilitet for diftongen /ei/ le variasjon. I likhet med for personlig pronomen i første person entall f˚ar enkeltinformanters uttale store konsekvenser for grupperesultatene. Av tabell 6.10 og 6.11 ser man at mange av informantene bruker varianten [æi] i større grad enn [ei]. Selv om Mia bare bruker varianten [ei] i intervjuet, og Signe bruker den i 94,4% av tilfellene, er det jevnt over en langt større utbredelse av [æi]. I tabell 6.11 er informantene rangert etter hvor hyppig de benytter seg av de to diftongvariantene. Denne tabellen tar utgangspunkt i tabell 6.10, men gjør det noe enklere ˚a se tendensene b˚ade n˚ar det gjelder mobilitet og kjønn. Tabellen oppgir relativ frekvens ettersom dette gir bedre informasjon 98
6.4: Realisering av diftongen /ei/ om den intraindividuelle variasjonen enn de den absolutte frekvensen gjør. I bunnen for analysen av diftongen /ei/ i forhold til mobilitet ligger hypo- tesen om at økt mobilitet kan medføre økt dialektal p˚avirkning. Økt dialektal p˚avirkning kan i neste omgang føre til utjevning av lokale spr˚aktrekk. Dette vil i denne variabelen kunne føre til at det mest stigmatiserte spr˚aktrekket (spesielt for spr˚akbrukere som ikke bruker denne varianten), her [æi], trolig vil vike for varianten [ei], som er mer vanlig i andre nordnorske dialekter. 19 Dersom man tar høyde for at en dialektal p˚avirkning ogs˚a kan g˚a i retning av “standard østnorsk” vil imidlertid utviklinga kunne g˚a i motsatt retning, ettersom den mest vanlige formen her er [æi]. Ei slik forklaring m˚a trolig først og fremst sees i forhold til massemedia (tv og radio) og den store informa- sjonsstrømmen befolkningen utsettes for. Ettersom informantene i denne un- dersøkelsen først og fremst beveger seg rundt om i Nord-Norge (dette gjelder ikke Marianne som for tida bor i Trondheim) vil en østnorsk dialektvarietet i størst grad p˚avirke gjennom media 20 , i neste omgang gjennom mennesker med en østnorsk bakgrunn i informantenes sosiale nettverk. Helgander (1996:13 f) viser hvordan flyttere som inng˚ar i nye sosiale om- givelser legger vekk lokale trekk til fordel for rikssvensk. I et slikt perspektiv vil trolig en bevegelse vekk fra lokale særtrekk ved dialekten i Lyngen ikke g˚a i retning av skriftspr˚aksformen [ei], men heller i retning av ulike spr˚aktrekk og dialektale varietetermed prestisje. Flere av informantene hevder at dialekten i Tromsø har stor p˚avirkningskraft p˚a spr˚akbrukere i Lyngen. I s˚a m˚ate vil den dialektale utviklingen av denne spr˚aklige variabelen kunne komme til 19 Trolig gjelder ikke dette for dialektene i Nord-Troms, som i likhet med Lyngen har begge varianter. Pedersen (1988) p˚aviser begge varianter b˚ade i Skibotn og Kvænangen. Ut fra dette kan man anta at dette er et spr˚aktrekk med utbredelse i hele omr˚adet. 20 N˚ar det gjelder massemedias (og da særlig østnorsk) p˚avirkningspotensiale sier Mæhlum (1992:83) at det “skulle [...] være noks˚a ˚apenbart at disse prinsipielle retnings- linjene for spr˚akbruk i den offisielle, statlige medieinstansen bekrefter, og langt p˚a vei for- sterker, denne bestemte varietetens stilling som et overregionalt, autorativt statusspr˚ak”. Uten ˚a g˚a nærmere innp˚a debatten om mediespr˚akets betydning for spr˚aklige endrings- mekanismer vil en likevel vanskelig kunne utelukke ei slik forklaring i studier av spr˚aklig variasjon. 99
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13:
Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17:
Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19:
Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21:
Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23:
Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39:
Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41:
Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43:
Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45:
Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47:
Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49:
Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51:
Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53:
Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55:
Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57:
Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59:
Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61:
Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 154 and 155: Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157: Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159: Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161: Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?