"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
6.3.2 Alder som forklaring
Middelaldrende
Av tabell 6.8 g˚ar det fram at det kun er i gruppa unge voksne at det finnes
informanter som sier [æ:g] og [æ(:)]. De middelaldrende benytter seg kun av
de mest tradisjonelle formene av personlig pronomen i første person entall.
Disse resultatene kan best forst˚as dersom de sees i sammenheng med den
intraindividuelle variasjonen i tabellene 6.5 og 6.6.
I forsøket p˚a ˚a forklare hvorfor de forskjellige informantgruppene veksler
p˚a ulike m˚ater mellom pronomenformene, er det vanskelig ˚a komme bort
fra at det er en forskjell i hvordan de to generasjonene snakker. At de to
middelaldrende informantene i større grad enn enkelte av de unge voksne
anvender det de alle refererer til som typiske uttaleformer av dialekten p˚a
Lyngseidet, kan sees p˚a som et uttrykk for generasjonelle ulikheter. Dette
kan imidlertid ogs˚a være et uttrykk for konservatisme i spr˚aket, som følge av
s˚akalt aldersgradering. Likevel er argumentet om konservatisme som følge av
alder vanskelig ˚a bruke p˚a ei s˚a lita og ung gruppe middelaldrende. Kanskje
m˚a løsningene derfor søkes p˚a andre omr˚ader.
Unge voksne
For de tre unge voksne, Stine, Maria og Mia, som har mest variasjon i bruken
av pronomenet, kan man ut fra et aldersperspektiv forst˚a variasjonen deres
som et uttrykk for ungdommelig spr˚aklek 14 eller utprøving. Disse unge voksne
13 Eksemplene brukt ovenfor er hovedsaklig ord med ulik betydning, mens n˚ar det gjelder
personlig pronomen er det her kun snakk om ulik form. Dette er med andre ord ikke samme
forhold. Disse eksemplene vil likevel her tjene til ˚a illustrere hvordan informantene selv
opplever at trekk fra deres dialekt oppleves som annerledes i møte med andre. I intervjuene
opplevde jeg dessuten at flere av informantene kom inn p˚a semantiske spr˚akforhold n˚ar de
ble spurt om fonologiske forskjeller i sin egen spr˚akbruk. Det s˚a ikke ut til at informantene
opplevde dette som to ulike forhold ved deres talem˚al.
14 Dersom spr˚akvariasjonen er et uttrykk for en ungdommelig lek med spr˚aket, er det
vanskelig ˚a passe Mia inn i dette. Mia er trolig for gammel til ˚a kunne betegnes som
ungdom. Likevel er hun s˚a ung at spr˚aket hennes enn˚a kan bære preg av et eventuelt
88