"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 7: Oppsummering entall var det kun unge voksne som brukte former man kan karakterisere som ikke-tradisjonelle. Ogs˚a i bruk av palatalene var det i størst grad de unge voksne som skilte seg ut fra palataliseringsnormen (Ogs˚a middelaldrende Signe avvek litt fra dette, men kun i liten grad). Dersom det er i ferd med ˚a skje ei endring i bruken av disse spr˚akvariablene, ser det ut til at det er de unge voksne som i størst grad beveger seg bort fra den lokale uttalenormen i begge variabler. N˚ar det gjelder variablene kort vokal /e/ foran palatal og diftongen /ei/ var det noe mer komplisert˚a se noe klart mønster. Dette kom for det første av at det var vanskelig ˚a etablere hva som var den tradisjonelle uttalen av disse variablene, og at informantene fordelte seg veldig i bruken av disse. I begge variabler var det imidlertid slik at de middelaldrende i størst grad brukte variantene [e] og [ei], mens de unge brukte [æ] og [æi]. I informantenes egne rapporter sa et flertall at den mest tradisjonelle uttalen var [æ] og [æi], men i materialet viste det seg at det var de unge, og ofte mobile som brukte disse variantene mest. Spesielt var dette et tydelig mønster i analysen av /e/ foran palatal. Dette idikerer at de unge i størst grad forholder seg til den normen de selv oppfatter som tradisjonell, og at de bruker denne p˚a bekostning av hva de ogs˚a oppfatter som lokalt, men ikke som særpreget. 7.2.3 Kjønn N˚ar den spr˚aklige variasjonen ble sett i forhold til den kjønnsmessige for- delinga av informantene, var det ogs˚a et mønster ˚a spore. I bruken av de personlige pronomenene og palatalene var det kvinnene som i størst grad avvek fra den lokale uttalenormen. Mennene brukte i langt større grad det de selv oppgav som typisk for dialekten p˚a Lyngseidet. I variablene /e/ foran palatal og diftongen /ei/ var ikke variasjonsmønsteret like entydig, men vi kunne se at kvinnene var langt mer konsekvente i bruken av variantene de brukte. Kvinnene brukte mest [e] og [æi], og de hadde mindre variasjon. 142
7.2.4 Identitet 7.3: Kan det være andre forklaringer p˚a variasjonen? Det er ikke gjort noen klassifisering av informantene med hensyn til identitet. Derfor er det ikke mulig ˚a vurdere de kvantitative resultatene i forhold til denne faktoren. Denne tilnærminga kan dessuten sies ˚a omfatte flere av de andre ettersom den handler b˚ade om alder, kjønn og fysisk eller mental mobilitet. I et slikt perspektiv kan man hevde at identitet er summen av alle de andre tilnærmingene. Alder, kjønn, mobilitet er alle faktorer som i sammenheng med sosiale nettverk er med p˚a ˚a forme individers identitet. I denne undersøkelsen møtte jeg en informantgruppe der mange av informantene var svært opptatte av den lokale identiteten og tilhørigheta. Mange av dem hadde klare meninger om hva det ville si ˚a være lyngsværing og hva det innebar ˚a snakke i tr˚ad med de lokale uttalenormene. Dette vil jeg hevde man kan se resultater av i informantenes talem˚al. Dette talem˚alet bar for alle de spr˚aklige variablene preg av ˚a henge sammen med hva informantene oppfattet som det ˚a snakke lyngsværing. For personlige pronomenene i første person entall var det kun tre informanter som avvek fra de tradisjonelle ut- talene [e:g] og [e(:)] I denne variabelen var det kun kvinner som varierte, og mennene kunne tolkes som konserverere av de lokale uttalenormene. Samme mønster kunne registreres i bruken av palatalene der bare to informanter skilte seg markant fra palataliseringsnormen, mens resten bare hadde spora- diske avvik. N˚ar det gjaldt de to øvrige variablene ble det igjen vanskelig ˚a konkludere ettersom informantene var s˚a spredt. 7.3 Kan det være andre forklaringer p˚a variasjonen? Mæhlum (1999:203) sier at det er umulig ˚a ha kontroll p˚a alle faktorer som kan være med p˚a ˚a p˚avirke menneskers valg av talem˚ate, og at teoriene kun kan være et rammeverk for ˚a forsøke ˚a forst˚a spr˚akvariasjonen. I dette ligger erkjennelsen av at man aldri helt kan f˚a tak om alle faktorer som ligger bak 143
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13:
Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17:
Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19:
Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21:
Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23:
Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39:
Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41:
Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43:
Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45:
Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47:
Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49:
Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51:
Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53:
Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55:
Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57:
Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59:
Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61:
Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63:
Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65:
Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67:
Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69:
Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71:
Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73:
Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 154 and 155: Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 158 and 159: Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161: Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163: Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165: Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167: Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169: Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171: Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173: Litteraturliste 158
Page 174 and 175: Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177: Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179: Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181: Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183: Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185: Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187: Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189: Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191: Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?