"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

6.5: Realisering av kort vokal /e/ foran palatal
Marius har p˚a sin side ikke noe bevisst forhold til spr˚ak og tilhørighet p˚a
Lyngseidet, og stiller seg derfor ganske likegyldig b˚ade til hvordan han selv
og andre snakker. For ham er spr˚aket i stadig utvikling, og han ser ikke noe
behov for ˚a holde p˚a dialektale trekk som likevel kommer til ˚a endre seg. Mia
har p˚a den andre siden et svært bevisst forhold til flytting, dialekt og identi-
tet. Hun sier p˚a den ene siden at hun aldri vil flytte tilbake til Lyngen, men
hevder videre at dialekten hjemme er fin, og at hun liker denne bedre enn
flere andre hun hører i sitt daglige liv. Hun sier at hun har endret sitt talem˚al
veldig, og vet ikke lenger hva hun snakker. Dette sier Omdal (1991:193) er
typisk for flyttere. De har ofte “problem med˚a oppgi hva slags dialekt de bru-
ker, og de betegner gjerne egen spr˚akform som ≪blandingsm˚al≫, eller hevder
at de ikke har noen ≪egentlig≫dialekt”.
Ettersom begge disse to informantene sier at de ikke nødvendigvis snak-
ker, eller ønsker ˚a snakke lyngendialekt, kan man forvente at dette kunne f˚a
utslag i deres talem˚al. Ingen av dem knytter dialekt og lokal identitet sam-
men som viktige faktorer for en personlig identitet, hvilket ville kunne f˚a
spr˚aklige konsekvenser. Det er likevel ikke noen fellestrekk i m˚aten de bruker
denne variabelen p˚a. Mens Marius plasserer seg som en helt klar bruker av
[æ], er Mia en av de som klarest benytter seg av varianten [e]. Dette kan
tolkes som en indikasjon p˚a at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng
mellom geografisk tilhørighet og personlig identitet, og valg av vokal foran
palatal for disse to informantene.
6.5.6 Oppsummering av kort vokal /e/ foran palatal
Figur 6.5.6 er ei grafisk framstilling av m˚aten informantene fordeler seg i sin
bruk av variantene. Her ser man at det er en klar overvekt av informanter
som bruker varianten [æ]. Kun Mia, Signe og Stein anvender varianten [e]
mest i sin uttale.
I analysen av denne variabelen har jeg forsøkt ˚a belyse ulike forklarings-
modeller for variasjonen av vokalen /e/ foran palatal /¡ /, / / og /¢ /. Det
har vist seg vanskelig ˚a anvende teoriene hver for seg. I kombinasjon med
121