"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 5: Spr˚aklige og so<strong>si</strong>ale variabler<br />
de variablene som var belyst i faglitteraturen om dialektale trekk i Lyngen. 1<br />
Ut fra disse ulike innfallsvinklene til dialekten valgte jeg ut fire variabler som<br />
jeg her vil redegjøre for. Det er imidlertid viktig ˚a være klar over at de ulike<br />
variantene av variablene <strong>ikke</strong> representerer isoglosser mellom spr˚aksystemer,<br />
men i stedet et kontinuum der den mest og den minst tradis<strong>jo</strong>nelle varieteten<br />
representerer yttergrensene, der det er glidende overganger og varias<strong>jo</strong>nen<br />
<strong>kan</strong> være stor.<br />
5.2.1 Personlig pronomen i første person entall<br />
Pedersen (2001) <strong>si</strong>er at nettopp de personlige pronomenene fungerer som vik-<br />
tige identitetsmarkører i en dialekt. I Lyngen <strong>kan</strong> det personlige pronomen<br />
i første person entall realiseres som [e:g], [e:], [æ:g] eller [æ:]. Dette varierer<br />
blant annet etter hvor i kommunen man befinner seg, og varias<strong>jo</strong>nen avhen-<br />
ger ogs˚a av om informanten legger trykk p˚a stavelsen eller <strong>ikke</strong>. I intervjuene<br />
kunne jeg registrere at Silje ved én anledning sa “han visste kor det va, det<br />
<strong>jo</strong>r <strong>ikke</strong> e:g, men e tænkte det <strong>ikke</strong> <strong>jo</strong>r s˚a mye”. Vi ser av dette utsagnet at<br />
informanten legger trykk p˚a varianten [e:g] for ˚a markere <strong>si</strong>tt eget st˚asted<br />
i forhold til samtalepartneren. Trykk <strong>kan</strong> ut fra dette tolkes som en marke-<br />
ring av det vektlagte fokuset i et utsagn. I samme uttalelse ser vi ogs˚a at<br />
informanten bruker trykksvak [e] der hun <strong>ikke</strong> markerer fokus.<br />
Tradis<strong>jo</strong>nelt er det formene [e:g] og [e:] som betegnes som typiske for selve<br />
Lyngseidet. Formene [æ:] og [æ:g] finner vi i nabokommunene Balsf<strong>jo</strong>rd og<br />
<strong>Tromsø</strong>, samt videre sørover 2 . Denne variabelen er en av de som <strong>kan</strong> <strong>si</strong>es ˚a ha<br />
en klar markørverdi, og Sandøy (1985:104) <strong>si</strong>er at det personlige pronomenet<br />
i første person entall er et spr˚aktrekk “vi alle har lett for ˚a legge merke til ved<br />
ein dialekt”. Ettersom de personlige pronomenene raskt avslører en person<br />
n˚ar det gjelder bosted eller tilhørighet, er det <strong>kan</strong>skje denne variabelen som<br />
klarest markerer b˚ade so<strong>si</strong>al tilhørighet og solidaritet med en spr˚aklig norm<br />
og hjemstedet.<br />
1 Se punkt 2.4 for beskrivelse av lyngendialekten i faglitteraturen.<br />
2 I deler av Sør-Troms finner vi ogs˚a formen /e:g/. Se for eksempel Elstad (1982:60).<br />
60
Change language