"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a, ettersom jeg ønsket at de selv skulle velge et sted hvor de følte seg trygge. Noen av dem valgte ˚a komme til meg, noen ville at jeg skulle komme til dem, og to av dem valgte arbeidsplassen sin som intervjusted. Den kvalitative forskingen legger “vekt p˚a et nært og tett forhold mellom forsker og det miljø eller de personer som utforskes” sier Repstad (1993:11), og holder dette som en av hovedforutsetningene for kvalitative undersøkelser. Repstad (op.cit:25) peker i denne sammenhengen ogs˚a p˚a farer i forholdet mellom forskeren og informantene. Han sier at “n˚ar man observerer venner, kjenninger eller kolleger, er man mer tilbøyelig til ˚a velge side. Man mister den akademiske distansen, man f˚ar personlige interesser i det som skjer i feltet”. N˚ar man skal undersøke forholdene i et lite miljø som p˚a Lyngseidet, der man selv er en del av det miljø man skal se p˚a, kan dette oppleves som noe problematisk. Forholdet forsker-informant bærer ikke preg av ˚a ha noe vitenskaplig over seg, og møtet med informantene kan fortone seg mer som bare et slaberas over en kopp kaffe. P˚a den annen side kan dette være positivt og tilsiktet i den grad man klarer ˚a skape et rom der samtalen g˚ar lett, og informanten ikke føler noe behov for ˚a normere uttalen sin. Ut fra siktem˚alet med undersøkelsen har jeg derfor funnet det metodisk forsvarlig ˚a gjennomføre kvalitative intervju p˚a den m˚aten jeg har skissert. Det er mange fordeler med ˚a studere spr˚aket hos mennesker som st˚ar en nært, slik jeg valgte ˚a gjøre det i denne undersøkelsen. Dersom man legger samtale og tema til rette, kan man f˚a tilgang p˚a deres naturlige spr˚ak. Man kan snakke om et vidt antall tema, og dermed n˚a ˚a belyse ulike sider og f˚a med mange trekk ved dialekten. Man kan til en viss grad ogs˚a styre samtalen inn p˚a tema man ikke naturlig vil komme inn p˚a. P˚a den annen side opplevde jeg ogs˚a ved flere anledninger at intervjuene ble avlyst i siste liten, og én gang at informanten ikke dukket opp fordi hun kjente meg fra før, og tenkte at det ikke gjorde s˚a mye. I enkelte tilfeller kunne avtalene nærmest bære preg av ˚a være en avtale mellom to bekjente, og dette var alts˚a b˚ade negativt og positivt. En annen fordel med ˚a bruke en moderert nettverkstilnærming p˚a utvalg 50
4.8: Informantene av informanter, var at jeg selv slapp ˚a velge ut hvem som skulle være med i intervjuene. Min hovedinformant hadde oversikt b˚ade over hvem som befant seg i Lyngen og hvem som hadde foreldre derfra. Dette gjorde at jeg slapp ˚a g˚a inn med mine oppfatninger om hvordan de ulike informantene snakker, og kanskje la meg p˚avirke ubevisst av det. 4.8 Informantene Under vil det følge en kort oversikt over de ti informantene i undersøkelsen. Denne oversikten skal tjene som ei lita innføring i hvem informantene er, og om hvordan de føler om dialekten p˚a hjemstedet. I analysen vil det være flere sitater fra utsagn informantene kom med i intervjuene. Navnene p˚a informantene er fiktive. Informantene som begynner p˚a S tilhører alle den stabile gruppa, men for de middelaldrende Stein og Signe vil i tillegg bokstaven S være markert slik at det skal være enkelt ˚a skille de stabile middelaldrende fra de unge voksne. Informantene med navn som begynner p˚a M, hører til den mobile gruppa. At informantene har f˚at navn p˚a S og M er gjort for at det skal bli enklere ˚a skille gruppene fra hverandre. Stein er en av de to middelaldrende informantene i undersøkelsen. Han er født i 1951 og begge foreldrene hans er fra Lyngen. Stein har vært bosatt p˚a Lyngseidet hele livet, bortsett fra en periode mellom 1975-1983 da han bodde i Finnmark. Stein er opptatt av at alle som bor i Lyngen snakker lyngendialekt, men sier ogs˚a at han tror “de onge snakke førskjelli no enn da eg vaks opp”. Stein er far til Marius. Steins holdning til dialekten p˚a Lyngseidet er at denne er litt finere enn andre steder i kommunen, og at man for eksempel p˚a Furuflaten og i Lenangen snakker langt mer særpreget og spesielt. Den andre middelaldrende informanten er Signe. Hun er født 1961. Mora er fra Lyngseidet og faren fra Skjervøy. Signe har bodd i Lyngen hele livet, bortsett fra en periode mellom 1977-1984, da hun oppholdt seg i Nordreisa og i Tromsø. Signe rapporterer ogs˚a at det er store forskjeller mellom m˚aten 51
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13: Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17: Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19: Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21: Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23: Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 36 and 37: Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39: Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41: Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43: Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45: Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47: Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49: Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51: Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53: Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55: Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 114 and 115:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?