"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 7
Oppsummering
7.1 ˚A snakke lyngsværing
Utgangspunktet for denne undersøkelsen var at jeg, etter ˚a ha snakket med
flere beboere p˚a Lyngseidet, hadde f˚att høre at det ikke lenger fantes noe
som het lyngendialekt. De mente at denne var forsvunnet, og at ungdommen
i bygda hadde fjernet seg fra m˚aten de eldre snakket. Man kunne ikke lenger
si at de snakket i tr˚ad med hva det var ˚a snakke lyngsværing. Dette utløste
et ønske om ˚a undersøke p˚astanden nærmere for ˚a forsøke ˚a finne ut om
det faktisk var slik at de unge hadde tilegnet seg nye spr˚aknormer som var
s˚a fremmed fra m˚aten man tidligere hadde snakket i omr˚adet. Med enkelte
belegg i faglitteraturen (se blant annet Christiansen 1960, Elstad 1984, Jahr
og Skare 1996, Bull 1996a, 1996b og Pedersen 2000), og ei informantgruppe
best˚aende av mobile og stabile unge voksne, samt to middelaldrende, ønsket
jeg ˚a finne svar p˚a dette.
De fire spr˚aklige variablene jeg valgte ut var b˚ade motivert ut fra hva
tidligere forskning hadde pekt p˚a som særegent ved dialekten fra kommunen,
og hva informantene selv rapporterte som typiske trekk ved deres talem˚al.
Disse fire variablene var kun et lite utvalg av de mulige spr˚aktrekkene blant
et stort antall dialektale trekk. Felles for disse var at informantene s˚a ut til
˚a ha et forhold til dem. Ut fra disse variablene ble det avdekket et mønster
139