"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 3: Teori
p˚a ˚a oppfattes positivt. Dette kan igjen medføre at informanten p˚a sin side
tilpasser seg b˚ade situasjon og intervjuer. I tillegg kan situasjonens formelle
preg og intervjuerens ønske om ˚a bli oppfattet p˚a en spesiell m˚ate virke inn
p˚a spr˚akets tilpasningsmekanismer.
Akkomodasjon henger likevel nært sammen med flere av de andre teo-
riene og perspektivene jeg anvender p˚a materialet i denne undersøkelsen.
B˚ade i forhold til mobilitet, kjønnsmessige forskjeller i spr˚akbruk og iden-
titet ser man at akkomodasjon er sentralt som teoretisk tilnærming for ˚a
forst˚a spr˚akvariasjon. Man kan anta at informantene fra Lyngseidet lar seg
p˚avirke b˚ade av relasjoner og spr˚ak til de menneskene de omg˚as utenfor og p˚a
hjemstedet. I et slikt perepektiv blir det vanskelig ˚a utelukke denne teorien
helt, selv om den ikke kan brukes operasjonelt p˚a tallmaterialet i analysen.
Akkomodasjonsteorien vil jeg derfor kun anvende som et supplement til de
andre analytiske redskapene.
3.5.1 Interaksjonell synkronisering
Ogs˚a Mæhlum (1992) (etter Gatewood og Rosenwein 1981) tar utgangspunkt
i at mennesker inng˚ar i sosiale nettverk. I disse nettverkene foreg˚ar det mest
sannsynlig en viss grad av akkomodasjon (interaksjonell synkronisering), men
for Mæhlum er det mest interessant ˚a g˚a helt ned p˚a individplanet. I mot-
setning til Milroys interesse for gruppers spr˚ak er Mæhlum i sin avhandling
fra Svalbard (op.cit) opptatt av hver enkelt ungdom sin m˚ate ˚a snakke p˚a.
Hun ser p˚a spr˚aklige strategier, alts˚a hvorvidt informantene konvergerer el-
ler divergerer, men ogs˚a p˚a nødvendigheten av ˚a ”i større grad ˚a fokusere p˚a
enkeltindividet som analytisk enhet”(op.cit:95). Hun trekker fram hvordan
individet gjennom sosial interaksjon bruker sin verbale atferd som noe per-
sonspesifikt, heller enn gruppespesifikt. Hun distanserer seg dessuten fra den
kvantitative forskertradisjonen, som hun hevder ikke i stor nok grad skaper
rom for tolking av interaksjon som en viktig faktor for nivelleringer i spr˚aket.
Videre skriver hun at:
innenfor hver av de forh˚andsopprettede sosiale kategoriene, som alts˚a
34