"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

2.1.2 Sosiolingvistikk
2.1: To tilnærminger til spr˚ak og spr˚akvariasjon
Sosiolingvistikken som disiplin kan sees p˚a som en reaksjon p˚a eller ei vi-
dereutvikling av tidligere forskningstradisjoner som hadde “skjøvet en rekke
karakteristiske trekk ved spr˚ak og spr˚akbruk ut av lingvistenes interessefelt”
(Mæhlum 1991:167). Noe av det nye ved disiplinen var at man ikke ønsket ˚a
isolere spr˚aket p˚a ett historisk tidspunkt, men heller vise spr˚aket i bruk, og
det ble derfor ˚apna for flere aspekter ved forskningen. Man ble nødt til spørre
seg hvorfor det var mulig ˚a p˚avise s˚a store variasjoner i spr˚aket, ofte i en og
samme dialektvarietet. Ulike samfunnsmessige forhold som alder, kjønn, so-
sial klasse, mobilitet og identitet ble brukt som forklaringer, noe som gjør
sosiolingvistikken til en tverrfaglig disiplin. Med sosiolingvistikken ble med
andre ord ekstralingvistiske faktorer tatt med som viktige forklaringer p˚a
et heterogent spr˚ak preget av sosiale forhold. Jensen (1999:25) sier at sosio-
lingvistikken er ei “retning innenfor lingvistikken som aktualiserer spr˚aklig
heterogenitet som ikke er geografisk betinget”. 3
Mæhlum (1991:168) hevder at sosiolingvistikken brøt med “tidligere tra-
disjoners mer eller mindre statiske eller homogene spr˚akmodeller”. Likevel
p˚apeker hun at den tidlige sosiolingvistikken, representert først og fremst
ved Labov (1966, 1972), hadde “flyttet perspektivet fra det geografisk defi-
nerte kollektivet til ulike sosialt definerte kollektiver” (Mæhlum 1991:168).
Hun sier at selv om forskerne gikk bort fra ˚a lete etter geografisk atskil-
te spr˚akvarieteter som kunne kjennetegne gitte omr˚ader, s˚a definerte man
fremdeles spr˚aket til enkelte grupper, men n˚a ut fra ulike sosiale kriterier
som alder, kjønn og sosial klasse.
P˚a leting etter spr˚aklig variasjon har forskningen med tida blitt flyttet
over til et niv˚a der individet studeres i interaksjon med et visst sosialt kol-
lektiv”(op.cit:171). Innafor denne tradisjonen i sosiolingvistikken er vekta i
3 Det trenger ikke nødvendigvis være noe skille mellom ˚a undersøke spr˚aklig varia-
sjon p˚a bakgrunn av ei sosial tilnærming og geografisk vetinga spr˚akvarieteter. I denne
oppgaven vil jeg tvert imot undersøke en geografisk betinga dialektal spr˚akvarietet i et
sosiolingvistisk perspektiv.
9