"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
seg ˚a være ei viktig forklaring, ettersom det i materialet finnes indikasjoner
p˚a at det er andre utenomspr˚aklige faktorer enn mobilitet, alder og kjønn
som kan ha innvirkning p˚a valg av spr˚akvariant. Ser man alle de teoretiske
tilnærmingene i sammenheng, kan dette være med p˚a ˚a forklare de spr˚aklige
valgene informantene foretar seg. I utgangspunktet skulle en tro at det var
de middelaldrende som benyttet seg mest av de formene informantene rap-
porterer er typisk for Lyngen. Faktum er at de mobile unge voksne bruker
disse i større grad. Dette er et interessant funn. Viktig er det ogs˚a at det ikke
ser ut til at det er de mest stabile beboerne i informantgruppa som velger
den lokale uttalenormen.
Ei forklaring p˚a dette kan være at de stabile og middelaldrende infor-
mantenes identitet er s˚a sterkt og trygt befestet i lokalmiljøet i Lyngen, at
de ikke nødvendigvis trenger ˚a uttrykke dette gjennom spr˚aket. I et slikt
perspektiv kan man anta at de eldste og mest stabile informantene markerer
seg p˚a en lang rekke sosiale arenaer p˚a hjemstedet, og dermed ikke trenger
˚a bruke spr˚aket til dette. For dem vil det ikke være s˚a viktig ˚a beholde de
lokale spr˚aktrekkene som markører p˚a tilhørighet. Det kan videre tenkes at
en ung og mobil person med sterk hjemstedstilknytning har et større behov
for ˚a markere sin geografiske bakgrunn, eller identitet i sosiale eller kommu-
nikative situasjoner utenfor hjembygda, og dermed bruker former han/hun
selv oppfatter som typiske eller tradisjonelle. Et slikt perspektiv kan belyse
hvorfor de mobile informantene bruker s˚a markerte lokale former n˚ar man kan
anta at de i lange perioder eksponeres for andre varianter av denne diftongen.
Ei litt anna vinkling p˚a dette er at veksling mellom variantene, slik vi
ser det hos Stein og i m˚alføreprøvene i Jahr og Skare (1996:58) og Peder-
sen (2000a:23 f), representerer tradisjonell spr˚akbruk. Formene som oppleves
som markerte for hjemstedsdialekten p˚a Lyngseidet blir forsterket blant unge
voksne med behov for ˚a markere identitet og lokal tilhørighet.
108