"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

4.2: Kvalitativ metode
oppn˚adde med dette “aksept for viktigheten av ˚a analysere variasjon og hete-
rogenitet kvantitativt” (loc.cit). Dette representerte et skille fra den tradisjo-
nelle dialektologien som ønsket ˚a undersøke spr˚ak som en homogen størrelse.
Jensen (op.cit) p˚apeker at dersom den lingvistiske variabelen er utgangs-
punktet for kvantifisering, er det sentralt˚a kunne løsrive kvantifiseringa og re-
sultatene fra intralingvistiske omgivelser. Det er derfor nødvendig med syste-
matisering av informanter og variabler for ˚a kunne operasjonalisere kvantita-
tive data til egnede analyseenheter. Denne inndelinga gjøres p˚a bakgrunn av
sosiale variabler som alder, kjønn og bosted, og skal sikre at spr˚akvariasjonen
sees i forhold til sosiale forhold. ˚A analysere spr˚aket kun i forhold til intralingvistiske
faktorer vil være “mer eller mindre misvisende og tilsløre sammenhengen
mellom ekstralingvistiske forhold og spr˚aklig variasjon” (op.cit:27).
Inndeling av informantene i passende sosiale kategorier er derfor avgjørende
for resultatet.
4.2 Kvalitativ metode
I tillegg til den kvantitative tilnærminga til materialet vil jeg i denne undersøkelsen
bruke kvalitativ metode. “Kvalitative metoder settes jo gjerne
opp i kontrast til kvantitative metoder, og en sier at opptelling spiller en helt
underordnet rolle ved bruken av kvalitative metoder” (Repstad (1993:10).
Han skriver videre at “selve ordet kvalitativ viser til kvalitetene, det vil si
egenskapene eller karaktertrekkene ved fenomenene”. Innafor denne metoden
er ikke opptelling et like sentralt grep om materialet. I større grad har
forskeren her et individfokus der intervjuet er en viktig tilnærmingsm˚ate til
spr˚akbruken.
Repstad (1993:10) sier at ˚a “kvantifisere er s˚a sentralt i menneskelig tankevirksomhet
at en vanskelig kommer unna det lenge av gangen”, og videre at
“n˚ar vi snakker om at hensynet til opptelling er underordnet, mener vi at den
systematiske bruk av tall som hjelpemiddel for analysen er fraværende i kvalitative
metoder”. Repstad har en langt mer presis definisjon av kvantitativ
41