"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 7: Oppsummering til at de unge voksne i større grad enn de middelaldrende fremmer bruken av varianten [æi p˚a bekostning av [ei]. Dette er interessant ettersom flertallet hevder at [æi]-formen i størst grad benyttes av eldre. Om yngre spr˚akbrukere p˚a Lyngseidet opplever denne varianten som mest naturlig, kan det se ut til at dette er den varianten som kommer til ˚a f˚a sterkest posisjon i framtida. Samme mønster som for diftongen /ei/ var det mulig ˚a registrere i den korte vokalen /e/ foran palatal. Varianten [æ] brukes i størst grad av de unge voksne, og har derfor potensiale til ˚a bli den herskende varianten i framtidas talem˚al p˚a Lyngseidet. N˚ar det gjelder palatalene kunne man se at en eventuell p˚abegynt endring enda bare er p˚a et begynnerstadium. Dersom denne variasjonen skal f˚a fotfeste og bre seg, er det enn˚a ei stund til denne kan sees som en virkelig endring i lyngendialekten. Likevel var den variasjonen jeg registrerte i samsvar med det mønsteret som begynner med lateralene etter de fremre vokalene, og man kan tenke seg ei utvikling der dette fortsetter ˚a bre seg i spr˚aksystemet. Ogs˚a her kan trolig dialekten i Tromsø ha p˚avirkningskraft p˚a ei slik endring. I punkt 2.2 diskuterte jeg hva som m˚atte ligge til rette for at en spr˚aklig innovasjon skal kunne f˚a fotfeste nok til ˚a spre seg og etablere seg i et spr˚aksystem. Sosial støtte er her viktig som faktor for at dette skal kunne skje. Dersom det har seg slik at mange nok personer p˚a Lyngseidet tar til seg og adopterer de variasjonene vi har sett at denne informantgruppa har i sitt talem˚al, skulle det ligge til rette for at vi i framtida skulle kunne se at dette blir til virkelige endringer. Dette er vanskelig ˚a forutse. Utgangspunktet for denne undersøkelsen var et ønske om ˚a undersøke hvorvidt dialekten p˚a Lyngseidet hadde forandret seg som følge av at befolk- ningen opp gjennom˚arene var blitt stadig mer mobile. Gruppa jeg undersøkte var sammensatt slik at halvparten var svært mobil, og i analysen har jeg un- dersøkt hva slags betydning dette har hatt for slik de snakker, i forhold til hvordan mer stabile beboere snakker. Den mobile tilnærminga har til en viss grad vist seg fruktbar, men ogs˚a informantenes alder, kjønn og identitet har vært faktorer som har kunnet forklare hvorfor disse informantene snakker 146
7.4: Hvor tar lyngendialekten veien? som de gjør. Mobilitet som tilnærming har med andre ord bare vært ei del- forklaring av tildels kompliserte variasjonsmønster. I like stor grad har alder vært viktig, og kanskje er det informanten Stine som best illustrerer genera- sjonsforskjellen i spr˚akbruken og hvor lyngendialekten tar veien n˚ar hun sier: “Man kan jo ikke si chill‘an bæstemor”. 147
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13:
Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17:
Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19:
Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21:
Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23:
Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39:
Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41:
Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43:
Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45:
Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47:
Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49:
Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51:
Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53:
Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55:
Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57:
Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59:
Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61:
Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63:
Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65:
Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67:
Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69:
Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71:
Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73:
Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 154 and 155: Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157: Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159: Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 162 and 163: Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165: Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167: Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169: Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171: Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173: Litteraturliste 158
Page 174 and 175: Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177: Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179: Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181: Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183: Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185: Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187: Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189: Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191: Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?