"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 4: Metode
skulle foreg˚a, ettersom jeg ønsket at de selv skulle velge et sted hvor de følte
seg trygge. Noen av dem valgte ˚a komme til meg, noen ville at jeg skulle
komme til dem, og to av dem valgte arbeidsplassen sin som intervjusted.
Den kvalitative forskingen legger “vekt p˚a et nært og tett forhold mellom
forsker og det miljø eller de personer som utforskes” sier Repstad (1993:11),
og holder dette som en av hovedforutsetningene for kvalitative undersøkelser.
Repstad (op.cit:25) peker i denne sammenhengen ogs˚a p˚a farer i forholdet
mellom forskeren og informantene. Han sier at “n˚ar man observerer venner,
kjenninger eller kolleger, er man mer tilbøyelig til ˚a velge side. Man mister
den akademiske distansen, man f˚ar personlige interesser i det som skjer i
feltet”. N˚ar man skal undersøke forholdene i et lite miljø som p˚a Lyngseidet,
der man selv er en del av det miljø man skal se p˚a, kan dette oppleves
som noe problematisk. Forholdet forsker-informant bærer ikke preg av ˚a ha
noe vitenskaplig over seg, og møtet med informantene kan fortone seg mer
som bare et slaberas over en kopp kaffe. P˚a den annen side kan dette være
positivt og tilsiktet i den grad man klarer ˚a skape et rom der samtalen g˚ar
lett, og informanten ikke føler noe behov for ˚a normere uttalen sin. Ut fra
siktem˚alet med undersøkelsen har jeg derfor funnet det metodisk forsvarlig
˚a gjennomføre kvalitative intervju p˚a den m˚aten jeg har skissert.
Det er mange fordeler med ˚a studere spr˚aket hos mennesker som st˚ar en
nært, slik jeg valgte ˚a gjøre det i denne undersøkelsen. Dersom man legger
samtale og tema til rette, kan man f˚a tilgang p˚a deres naturlige spr˚ak. Man
kan snakke om et vidt antall tema, og dermed n˚a ˚a belyse ulike sider og f˚a
med mange trekk ved dialekten. Man kan til en viss grad ogs˚a styre samtalen
inn p˚a tema man ikke naturlig vil komme inn p˚a.
P˚a den annen side opplevde jeg ogs˚a ved flere anledninger at intervjuene
ble avlyst i siste liten, og én gang at informanten ikke dukket opp fordi hun
kjente meg fra før, og tenkte at det ikke gjorde s˚a mye. I enkelte tilfeller
kunne avtalene nærmest bære preg av ˚a være en avtale mellom to bekjente,
og dette var alts˚a b˚ade negativt og positivt.
En annen fordel med ˚a bruke en moderert nettverkstilnærming p˚a utvalg
50