"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
sies ˚a ha “moral responsibilities for speaking in relation to the local moral
geography” (Mhlhusler 1990:110), noe som igjen viser tilbake til at de person-
lige pronomenene har sterk symbolverdi n˚ar det gjelder tilhørighet og sosiale
b˚and.
Personlig pronomen i første person entall er en kompleks variabel som
kan realiseres p˚a seks ulike m˚ater. Informantene bruker variantene [e:g], [e:],
[e], [æ:g], [æ:] og [æ]. Legg her merke til at det skilles mellom de trykksterke
variantene [e:] og [æ:], og de trykksvake variantene [e] og [æ]. Videre ser det
ut til at [e] i trykksvak posisjon kan reduseres til en lyd som nesten ikke
blir hørbar, alts˚a nærmest til en [§ ]. 10 Ut ifra dette kunne man regne med
hele syv varianter av variabelen. I denne analysen vil jeg imidlertid ikke
skille mellom vanlig trykksvak [e] og [§ ]. 11 Den store variasjonen i m˚aten
informantene bruker personlig pronomen i første person entall p˚a, viser at
dette er en komplisert variabel ˚a forholde seg til. 12
Det personlige pronomenet i første person entall brukes relativt hyppig av
stort sett alle informantene. I tabell 6.5 kan man se hvor mange ganger hver
enkelt informant har benyttet seg av de ulike variantene gjennom intervjuet.
Enkelte informanter, for eksempel Marius, kommer ut med lave tall ettersom
han ikke snakket s˚a aktivt og fritt som en del av de andre informantene. Ta-
bell 6.6 viser relativ frekvens eller prosentvis fordeling av variantene. Dette
gjør det enklere ˚a sammenlikne intraindividuell spr˚aklig variasjon, men tal-
10 Variantene [e, æ, ¨ ] skilles av ulik ˚apningsgrad. Varianten [e] er en fremre, halvtrang
vokal. [æ] er ogs˚a fremre, men ˚apen. [¨ ] er fremre og halv˚apen.
11 Distinksjonen mellom de ulike variantenes trykk kan man anta ikke er sosiolingvistisk
motivert. Hvorvidt informantene benytter seg av [e] eller [¨ ] er derfor ikke like interessant
for analysen som variasjonen mellom for eksempel [e:g] og [æ:g]. De to siste variantene
representerer ulike dialektale former, og kan undersøkes sosiolingvistisk.
12 Trolig oppleves ikke dette som et komplisert forhold for informantene. De informan-
tene som i intervjuene varierer mellom de ulike variantene ser ut til ˚a gjøre dette p˚a
en uproblematisk m˚ate. Dette kan henge sammen med det Bull (1994a:57) viser er den
store forskjellen i m˚aten spr˚akbrukere og forskere ser p˚a dialekt. Selv om forskere opple-
ver spr˚akvariasjon som noe komplekst, vil trolig spr˚akbrukerne selv oppfatte dette som
ukompliserte strukturer ˚a forholde seg til, og som naturlige uttalem˚ater i deres spr˚akbruk.
80