"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
3.2: Varias<strong>jo</strong>n eller spr˚akendring?<br />
˚a se p˚a spr˚aket som en heterogen størrelse. Synet p˚a spr˚ak som en homogen<br />
størrelse medførte ei idealisering. Dette g<strong>jo</strong>rde det komplisert ˚a se spr˚ak som<br />
et so<strong>si</strong>alt kommunikas<strong>jo</strong>nsmiddel i et vidt antall kommunikative <strong>si</strong>tuas<strong>jo</strong>ner.<br />
Skal man forske p˚a spr˚aket som et ideelt eller homogent system, vil det<br />
være vanskelig ˚a se p˚a forhold som flytting og so<strong>si</strong>ale relas<strong>jo</strong>ner innafor ulike<br />
aldersgrupperinger, <strong>si</strong>den man da <strong>ikke</strong> ˚apner for at varias<strong>jo</strong>n er en normal<br />
bestanddel av alle naturlige spr˚ak.<br />
3.2.1 Spr˚aklige innovas<strong>jo</strong>ner<br />
Akselberg (1995:37) <strong>si</strong>er at all endring eller varias<strong>jo</strong>n i spr˚aket har rot i<br />
”innovas<strong>jo</strong>nar og l˚an”. Disse innovas<strong>jo</strong>nene 2 er forutsetninger for spr˚aklig va-<br />
rias<strong>jo</strong>n, og <strong>kan</strong> i enkelte miljø og under gitte forutsetninger føre til endringer.<br />
<strong>Man</strong>ge forhold skal ligge til rette for at dette skal skje. Hvorvidt en inno-<br />
vas<strong>jo</strong>n sl˚ar igjennom, avgjøres blant annet av de ytre faktorene i spr˚aket.<br />
So<strong>si</strong>alt p˚atrykk, status og prestisje er alle forhold som er med p˚a ˚a avgjøre<br />
om innovas<strong>jo</strong>nen i første omgang fører til varias<strong>jo</strong>n i spr˚aket, og i neste om-<br />
gang til ei endring. En spr˚aklig innovas<strong>jo</strong>n er avhengig av brei støtte. Jo flere<br />
som tar i bruk innovas<strong>jo</strong>nen, <strong>jo</strong> større sannsynlighet har den for ˚a overleve i<br />
spr˚aket. Den sterkeste og mest gjennomslagsdyktige formen f˚ar støtte og <strong>kan</strong><br />
ende som ei virkelig og permanent endring i spr˚akbruken.<br />
3.2.2 Indre og ytre forklaringer<br />
Mæhlum (1999:10) hevder at det i spr˚akforskningen <strong>ikke</strong> har vært skilt klart<br />
nok mellom ”beskriving og forklaringp˚a grunn av at distinks<strong>jo</strong>nen er et kom-<br />
plekst og vanskelig lingvistisk problem. Grunnleggende for all forst˚aelse av<br />
spr˚akendring er forst˚aelsen av skillet mellom ”internlingvistiske forklaringer<br />
p˚a én <strong>si</strong>de, og eksternlingvistiske - eller <strong>ikke</strong>-lingvistiske - forklaringsfaktorer<br />
2 Andersen (1989:13) <strong>si</strong>er at en ligvistisk innovas<strong>jo</strong>n er en term han bruker “to refer to<br />
any element of usage (or grammar) which differs from previous usage (or grammar)”. Han<br />
<strong>si</strong>er videre at innovas<strong>jo</strong>ner <strong>kan</strong> oppst˚a spontant og unevisst i ulike spr˚akbruks<strong>si</strong>tuas<strong>jo</strong>ner<br />
(op.cit:14).<br />
23