"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 2: Om utforskning av talem˚al og avklaring av sentrale begrep<br />
langt større grad blitt lagt p˚a det Mæhlum (loc.cit) hevder er ”individets<br />
strategiske spr˚akvalg innenfor <strong>si</strong>tt komplekse so<strong>si</strong>ale kollektiv”. Eksempler<br />
p˚a dette er den so<strong>si</strong>ale nettverksteorien (Milroy 1980) og akkomodas<strong>jo</strong>nsteo-<br />
rien (Giles og Coupland 1979), som begge fokuserte p˚a spr˚akvarias<strong>jo</strong>n hos<br />
individer i samspill med andre. Le Page og Tabouret-Kellers (1985) studi-<br />
um baser p˚a kreolspr˚ak undersøkte hvordan mennesker bruker spr˚aket som<br />
identitetsmarkører i møte med andre mennesker med ulik etnisk bakgrunn.<br />
Et beslekta eksempel er Mæhlum (1992) som ser p˚a individuelle og gruppe-<br />
mes<strong>si</strong>ge spr˚akstrategier hos barn og ungdom fra ulike deler av landet. Disse<br />
kommer sammen p˚a det som <strong>kan</strong> betegnes som spr˚akøya Svalbard. I Lyngen<br />
<strong>kan</strong> dette knyttes til den mobile delen av informantgruppa som stadig inng˚ar<br />
i nye so<strong>si</strong>ale samhandlinger, og dermed nye dialektale spr˚ak<strong>si</strong>tuas<strong>jo</strong>ner. Disse<br />
spr˚ak<strong>si</strong>tuas<strong>jo</strong>nene preges ofte av en større komplek<strong>si</strong>tet enn de som oppst˚ar<br />
p˚a hjemstedet, og vil trolig medføre at informantene m˚a foreta ulike spr˚akvalg<br />
i <strong>si</strong>n interaks<strong>jo</strong>n med mennesker med ulik dialektal bakgrunn.<br />
2.2 Forskningstradis<strong>jo</strong>n<br />
Ettersom dialektene i Nord-Troms <strong>ikke</strong> tidligere har vært viet like stor inter-<br />
esse som mange av dialektene ellers i landet, ser man i dag at det vitenskaplig<br />
utforska materialet <strong>ikke</strong> er stort av omfang. Under dette punktet vil jeg først<br />
redegjøre for hvordan det er g<strong>jo</strong>rt ei gradvis mer spe<strong>si</strong>alisert inndeling av<br />
nordorsk talem˚al gjennom forskning som er sterkt influert av en tradis<strong>jo</strong>nell<br />
dialektologisk tenkning. Helt fram til 1800-tallet har dette vært den vanligs-<br />
te tilnærminga til spr˚aket i landsdelen. Videre ønsker jeg ˚a vise til forskning<br />
med fokus p˚a spr˚akkontakt. Siden min oppgave <strong>ikke</strong> tar utgangspunkt i ei<br />
slik problemstilling, vil jeg bare kort referere til tidligere spr˚akkontakstudier.<br />
Til slutt vil jeg gi eksempler p˚a forskning p˚a spr˚akendring og mobilitet. Dette<br />
finnes det ingen tradis<strong>jo</strong>n p˚a i Nord-Norge.<br />
10
Change language