"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

3.3: Spr˚ak og identitet
coexists for some time with the corresponding traditional one and is
then eventually established as traditional itself - if it does not go out
of use, yielding to the traditional one or to a new innovation.
I denne utviklinga der flere spr˚aknormer eksisterer side om side, eller der
innovasjoner eksisterer og har potensiale til˚a overta plassen til de tradisjonel-
le formene, oppst˚ar et spenningsforhold. I denne spenninga vil spr˚akbrukerne
kunne oppleve innovasjonene som nye og truende for den lokale spr˚aknormen,
og herunder kan synet p˚a spr˚aklige endringer som noe negativt forst˚as.
3.3 Spr˚ak og identitet
Begrepet identitet er et av de mange tverrfaglige begrepene sosiolingvistik-
ken beskjeftiger seg med, og som kan knyttes til forskningsfelt som sosialan-
tropologi, psykologi og pedagogikk. Dette begrepet er ogs˚a nært knytta til
spr˚akbruk, og det vil derfor være av interesse for spr˚akvitenskapen.
Ven˚as (1991:106) sier at identitet ”har ˚a gjera med sjølvbilete og sentral
sjølvoppfatning og med livsstil”. Spr˚aket, sier han videre, er eit middel til ˚a
gje meldingar om sanseinntrykk, tankar og følelser”, og ein m˚a tru at spr˚aket
er med og byggjer opp sjølvbilete og sentral sjølvoppfatning”. Ven˚as skiller
med andre ord ikke klart mellom identitet og spr˚ak, men viser i stedet at
dette er to størrelser som er nært knytta sammen. Spr˚aket er en av flere
faktorer i utviklinga av identiteten. Mørk (1983, i Ven˚as 1991:107) definerer
dialektene som bærere av identiteten. Dialektene definerer han som tidligere
nevnt ogs˚a som hjartespr˚aket, den spr˚akformen som hver enkelt b˚ade vokser
opp med og inn i. Den er med p˚a, gjennom sosialiseringsprosessen, ˚a forme
oss som mennesker med selvbilde.
Sandøy (1996:115) hevder at vi henter v˚ar sosiale identitet i den gruppa vi
integreres i og føler oss trygge i. I ei slik gruppe vil bruken av dialekter være
et særmerke, noe vi alle bruker for ˚a uttrykke gruppetilhørighet. Vi deltar
alle i mange ulike grupper og utsettes i vekslende grad for normp˚avirkning fra
alle. Denne normp˚avirkningen kan være b˚ade positiv og negativ. Dette kan
27