"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 3
Teori
3.1 Generelt om teori
I bunnen for denne undersøkelsen ligger en erkjennelse av at det som kjenne-
tegner alle levende og naturlige spr˚ak, er at de er i stadig endring. Akselberg
(1995:32) sier at ”i praksis er ikkje eit spr˚aksamfunn homogent”. Spr˚ak re-
presenterer ikke autonome system som kan undersøkes som homogene og
stabile størrelser. For ˚a forst˚a ei spr˚aklig utvikling er det derfor avgjørende
˚a bruke ulike variasjonsteorier som kan være med p˚a ˚a kaste lys over b˚ade
variasjonene og endringene man ser i spr˚akbruk og spr˚aksystem.
I disiplinen sosiolingvistikk eksisterer det b˚ade teorier utformet av so-
siolingvister og teorier l˚ant fra flere andre disipliner. Til sammen utgjør de
et teoretisk rammeverket som tar sikte p˚a ˚a forklare hva som hender n˚ar
mennesker møtes og snakker, hvordan spr˚akendringer skjer, og hva dette in-
nebærer. Ved ˚a bruke ulike teorier om b˚ade spr˚akinterne og spr˚ak-eksterne
forhold forsøker man ˚a skape en forst˚aelse av hvilke variasjoner som finnes
og hvilke endringer som foreg˚ar i spr˚aket p˚a et gitt tidspunkt. Teoriene kan
i større grad enn ˚a beskrive prosesser i spr˚akutviklingen forklare hva som
skjer og hvorfor det skjer. Teoriene er analytiske redskaper konstruert for
˚a forst˚a bedre, i dette tilfellet spr˚akvariasjonen i ei gruppe informanter fra
Lyngseidet. For ˚a kunne forklare spr˚akendringsprosesser m˚a man ideelt sett
21