"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 2: Om utforskning av talem˚al og avklaring av sentrale begrep
1991:161). I søket etter homogene, norske dialekter oppstod det et problem
i blant annet Nord-Norge. I dette omr˚adet var det, som jeg skal komme til-
bake til, svært vanlig med sameksistens av b˚ade norsk, samisk og finsk, og
dette ble naturligvis de norske dialektene i omr˚adet preget av. Her var det
ofte vanskelig ˚a p˚avise linjer tilbake til et norrønt spr˚akstadium, og dette
spr˚akomr˚adet falt dermed utenfor spr˚akforskernes interesseomr˚ade. Le Page
og Tabouret Keller (1985:234) problematiserer dette og sier at “the equa-
tion ’a race = a culture = a language’ is quite patently misleading”. Likevel
ser vi enn˚a i dag at spr˚aksituasjonen i Nord-Norge er lite forsket p˚a, blant
annet fordi spr˚akblandinga her ikke ble sett p˚a som interessant innafor et
nasjonsbyggende prosjekt. Jensen (1999:23) sier at tilnærminga til spr˚aket
og dialektene var basert p˚a “myten om den homogene “ekte” dialekten”. Lo-
rentz (1982:145) eksemplifiserer dette i forhold til Lyngen med ˚a si at ei slik
tilnærming til dialekter og spr˚aklige strukturer er urealistisk, og at “oppha-
vet til lyngsm˚alet er spr˚aklig sett akkurat like respektabelt som opphavet til
andre dialektar”. 1
Resultatet av den tradisjonelle historiske tilnærminga til dialektene var
blant annet at det i forskningen først og fremst ble brukt et lite antall, ofte
eldre informanter. Disse informantene var gjerne tilknytta primærnæringene,
ettersom disse spr˚akbrukerne ble ansett som de mest stødige; man ventet at
det var i denne gruppa mennesker man ville finne de best bevarte formene for
tradisjonelle dialekter. Ungdom og deres talem˚al var under stadig forandring
og passet dermed ikke inn under det nasjonsbyggende prosjektet der man
skulle vise fortida, ikke framtida. Bym˚al ble heller ikke viet stor oppmerk-
somhet da byene ble sett p˚a som smeltedigler for dialekter og spr˚ak. 2 Det
synkrone aspektet ved spr˚aket ble vurdert som mindre viktig.
1 Mer om opphavet til dialekten i Lyngen i punkt 2.4.
2 A.B. Larsen var et unntak fra denne forskertradisjonen med sine undersøkelser om
Bergen og Stavanger bym˚al. (Se Larsen 1907, Larsen of Stolz 1912, Berntsen og Larsen
1925).
8