"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
/i/+/c/ /i/+/t/ /y/+/c/ /y/+/t/ /e/+/c/ /e/+/t/
Stein 6 0 3 0 2 0
Signe 7 0 1 0 3 0
Stian 17 0 3 0 1 0
Silje 3 0 2 0 1 0
Stine 10 0 0 0 2 0
Martin 2 0 3 0 4 0
Maria 0 0 2 0 2 0
Marianne 3 0 5 0 3 0
Marius 1 0 3 0 2 0
Mia 1 0 5 0 6 0
Tabell 6.23: Absolutt frekvens av vokal + /c - t/
6.6.2 Oppsummering av tabeller
Av tabellene ser det ut til ˚a være relativt lite variasjon i informantenes bruk
av palatalene, men at variasjonen som finnes følger et mønster man kan kjen-
ne igjen fra tidligere undersøkelser av palatalene i omr˚ader med spr˚akkontakt
(Pedersen 1988). I disse undersøkelsene ser endringer av palataliseringsutta-
len ut til ˚a starte med de fremre vokalene i tilknytning til velarene, og at
dette siden sprer seg i spr˚aksystemet.
Palatal / /
I tabell 6.21 og 6.25 ser man hvordan de ulike vokalene og deres ˚apningsgrad
p˚avirker informantenes bruk av / /. Den største variasjonen finner vi der
konsonanten etterfølger den trange, fremre vokalen /i/. Her er det flere av
informantene som varierer sin spr˚akbruk. I tabell 6.21 kan man se eksempel
p˚a at Mia benytter seg av b˚ade postalveolar og palatal uttale av /l/. Om
verbet vil bruker hun b˚ade [vi ] og [vil], og om adjektivet lille bruker hun
b˚ade [li e] og [lile]. Bortsett fra disse avvikene fra palataliseringsnormen,
128