"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
stor grad. Dette er p˚a tross av aldersforskjellen mellom dem. I likhet med
ved diftongen /ei/ er det Mia p˚a 30 ˚ar som bryter med mønstret til resten av
gruppa, ved at hun i likhet med de middelaldrende informantene, har langt
mer [e] foran palatal enn [æ].
Dersom det har seg slik at de middelaldrende har uttalenormen sin fra
en tid da [e] og [æ] var sidestilte former, kan det blant de unge voksne se
ut som om varianten [æ] har f˚att større betydning. Dette kan bety at denne
uttalevarianten er blitt vanligere blant unge enn blant eldre, eller at dette
er ei ekspanderende form. Om det er ei ekspanderende form, kan man tolke
materialet som at de unge voksne her leder an i denne prosessen. Kotsinas
(1998:169) sier at “det finns emellertid m˚anga tecken p˚a att ungdomars ny-
skapelser spelar en inte obetydlig roll i spr˚akförändringsprocessen”. De unge
voksne i denne undersøkelsen kan med andre ord være med p˚a ˚a ta opp og
spre varianten [æ] p˚a bekostning av [e]. Christiansen registrerte begge varian-
ter side om side i 1960, men i min undersøkelse brukes [æ] i langt større grad
enn [e]. Det kan alts˚a se ut til at disse informantene identifiserer seg i større
grad med den form for talem˚al som den eldre informanten i talem˚alsprøven
i Jahr og Skare (1996:58) bruker.
Om man kort summerer opp spr˚akvariasjonen i forhold til alder p˚a infor-
mantene, ser det ut til at det er forskjeller mellom de to gruppene ung voksen
og middelaldrende. De unge voksne har i større grad enn de middelaldrende
tatt til seg uttalevarianten [æ] foran palatal. Dette er en uttalenorm som
følger mønstret avdekket i talem˚alet til informanten i Jahr og Skare (op.cit).
6.5.4 Kjønn som forklaring
I likhet med i analysen av diftongen /ei/, er det kjønnsmessig variasjon i bru-
ken av variantene [e] og [æ] foran palatal, som vist i tabell 6.19. Variasjonen
er ikke like stor n˚ar det gjelder kjønn som vi kunne se i forhold til alder. Det
er likevel en ganske markant forskjell mellom kvinner og menns m˚ate ˚a bruke
variabelen p˚a. Som gruppe bruker kvinnene uttalevarianten [e] i større grad
enn mennene.
118