"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
Vokal + /c/ Vokal + /t/
AF RF AF RF
Stein 11 100 0 0
Signe 11 100 0 0
Stian 21 100 0 0
Silje 6 100 0 0
Stine 12 80,0 3 20,0
Martin 9 100 0 0
Maria 4 100 0 0
Marianne 11 100 0 0
Marius 6 100 0 0
Mia 12 100 0 0
Tabell 6.27: Absolutt og relativ frekvens for vokal + /c-t/
Siden tre av de seks som bruker ikke-palatal uttale kommer fra den mo-
bile gruppa, kan man anta at disse informantenes spr˚akvariasjon kan sees
i sammenheng med mobilitet. B˚ade Mia, Marius og Maria er alle for tida
bosatt i Tromsø, der vi kan se at palatalene ser ut til ˚a være p˚a vei ut av
bym˚alet (Stangnes 2000:108). Det ser alts˚a ut til at deres geografiske mo-
bilitet p˚avirker deres dialektale valg. Dersom man antar at den spr˚aklige
tilpassinga først og fremst g˚ar i retning av dialektvarieteter med forankring
i Tromsø, kan dette forklare at det ser ut til at de legger vekk den palatale
uttalen. Stein, som selv palataliserer gjennomført, sier at han tror “det n˚ak e
dialekten i Tromsø som p˚avirke ungdomman hær mæst”. Kanskje kan dette
stemme for de tre unge voksne Mia, Marius og Maria.
For de tre informantene Signe, Silje og Stine er det ikke like enkelt ˚a se
sammenhengen mellom spr˚akvariasjon og fysisk mobilitet, siden de bryter
med forklaringa som ble presentert over. Stine sier at hun snakker litt som i
Tromsø siden faren kommer derfra, og kan ut fra dette tolkes p˚a samme m˚ate
som de tre mobile informantene. Denne informanten har tilbrakt mye tid i
132