"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 3: Teori
enkelt intervju med hver av dem. Siden jeg ikke fulgte dem rundt i ulike
sosiale sammenhenger, vil denne tilnærminga til spr˚akvariasjonen deres ligge
utenfor den informasjonen som var tilgjengelig for meg i intervjusituasjonen.
Her hadde jeg kun tilgang til hva informantene selv rapporterte om hvordan
de varierte sin spr˚akbruk sammen med ulike mennesker.
I punkt 4.6 gjør jeg rede for hvordan jeg har anvendt en noe tilpasset
form av Milroys (1980) metode for ˚a plukke ut informanter til undersøkelsen,
og det er i et slikt perspektiv jeg først og fremst ønsker ˚a benytte meg av
denne teorien. I tillegg er det vanskelig ˚a ikke anta at spr˚akbruk og variasjon
henger nært sammen med mobilitet og de nye sosiale nettverkene informan-
tene inng˚ar i n˚ar de flytter p˚a seg. Teoriene om sosiale nettverk, mobilitet og
akkomodasjon henger tett sammen. Menneskets ønske om ˚a tilhøre bestemte
sosiale grupper henger ogs˚a nært sammen med identitet, og knytter dermed
de ulike teoretiske tilnærmingene sammen.
3.5 Akkomodasjonsteorien
Giles og Smith (1979) utforma spr˚akvariasjonsteorien kalt akkomodasjons-
teorien (Communication accomodation theory). Denne teorien tar utgangs-
punkt i at mennesker har ulike motivasjoner for ˚a tilpasse talen sin i ulike
sosiale sammenhenger, og at de derfor modererer spr˚aklige trekk som opp-
fattes som markerte. I kombinasjon med nettverksteorien til Milroy vil dette
bety at tettheten i de ulike nettverkene vil stimulere spr˚akbrukerne bevisst
eller ubevisst til ˚a endre uttalen sin. Dette gjøres p˚a bakgrunn av et ønske
om aksept fra eller distanse til den/de personen(e) de snakker med. I den-
ne teorien forutsettes to ulike strategier, der termen konvergens brukes om
det ˚a bli mer lik og divergens om markering av spr˚aklig distanse. Ei slik
markering kan gjøres p˚a ulike m˚ater. Den kan manifesteres gjennom uttale-
hastighet, ordvalg, setningsoppbygning, intonasjon eller et stort antall andre
spr˚aklige markører. Giles, Coupland og Coupland (1991:17) illustrerer dette
n˚ar de sier at ”[p]eople use whatever resources available to them in terms of
32