"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale variabler
fremst avgjøres av etablering med familie og jobb, velger jeg ˚a kalle de unge
i denne undersøkelsen unge voksne. Det vil likevel være representanter for
ytterpunkter innafor denne kategorien. P˚a den ene siden er informant Stine
bare seksten ˚ar, og godt innafor den amerikanske definisjonen for ungdom. I
den andre enden finner vi Mia som har høyest alder i gruppa.
De middelaldrende
De to middelaldrende i denne gruppa utgjør foreldre til to av informantene.
De er først og fremst plukket ut som referanseinformanter til en eventuell
tidligere spr˚aknorm, heller enn som representanter for en bestemt spr˚aklig
voksennorm. For eksempel vil vi i denne undersøkelsen forsøke ˚a se hvor-
vidt det finnes tegn p˚a at “conservatism is said to set in during adulthood”
(Eckert 1997:164), men ettersom de to middelaldrende informantene frem-
deles er relativt unge mennesker i v˚art vestlige aldersperspektiv, er det slett
ikke sikkert at man vil finne noen store forskjeller mellom for eksempel Mia
p˚a 30 og Signe som er 42. Eckert p˚apeker at spr˚aklig konservatisme er en
faktor i voksnes spr˚akbruk som “is certainly not universal” (loc.cit). Hvor-
vidt man normerer spr˚akbruken sin etter en mer konservativ norm, avhenger
blant annet av faktorer som sosial status og lokale alderssystem. Dersom man
ønsker ˚a undersøke spr˚aket som et sosialt medium, er dette faktorer som er
vanskelig ˚a se bort fra. En femti˚aring har ikke den samme aldersstatus over-
alt. Individuelle og kulturelle forskjeller m˚a tas med i betraktningen, og med
et informantutvalg p˚a bare to informanter vil det være vanskelig ˚a si noe
generelt om tendenser i de middelaldrendes spr˚akbruk. Man kan imidlertid
bruke spr˚akbruken til disse to personene som sammenlikningsgrunnlag til de
yngre informantenes spr˚akbruk.
5.3.3 Spr˚ak og bosted
I dag har bostedet, eller hjemmet, ei litt anna betydning enn tidligere. Det
som før preget bostedet var stabiliteten og stedfastheten. I dag er situasjonen
en annen. Omdal (1994:18) sier at “vi kan derfor konkludere med at det er
68