"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

6.3: Personlig pronomen første person entall
snarast det förh˚allandet att den har medfört att de berörda individerna
har kommit att ing˚a i nya sociala konstellationer och att de därmed
etablerat personliga kontakter med andra människor med en delvis helt
annan bakgrund.
Begrepet mobilitet m˚a alts˚a ikke bare sees som en fysisk bevegelse, men
ogs˚a i forhold til de ulike sosiale konstellasjonene som informantene fra Lyn-
gen inng˚ar i n˚ar de i ulik grad forflytter seg rundt om i regionen og landet.
Denne typen mobilitet vil kunne p˚avirke deres spr˚akbruk, ogs˚a n˚ar de er
hjemme p˚a Lyngseidet.
Informant Maria rapporterer imidlertid at det at hun flytter p˚a seg, ikke
betyr noe for hvordan hun tror hun snakker. Hun opplever spr˚aklig p˚avirkning
og det hun kaller for knoting, som noe negativt, og hevder at dette ikke
preger hennes talem˚al. Hennes og andres mobilitet trenger alts˚a, ifølge denne
informanten, ikke ˚a p˚avirke m˚aten man snakker. Likevel ser vi at Maria er
en av dem som har størst variasjon i bruken av pronomenet.
Signe har et litt annet syn p˚a dette. Hun sier at det er lett ˚a bli p˚avirket
av det hun kaller markante eller sterke dialekter. Hun har selv opplevd ˚a g˚a
p˚a skole utenfor Lyngen, og blitt p˚avirket av dialekter hun oppfatter som
b˚ade markante og sterke, eller tydelige. Hos denne informanten er alts˚a det
˚a leve et mobilt liv ensbetydende med ˚a m˚atte inng˚a i ulike dialektale miljø.
Dette vil i neste omgang p˚avirke spr˚akbruken, men det ser likevel ikke ut til ˚a
ha p˚avirket m˚aten hun bruker det personlige pronomenet p˚a, ettersom vi av
tabell 1P kan se at hun kun bruker de tradisjonelle variantene [e:g] og [e(:)].
Hun sier videre at det viktigste med spr˚aket er ˚a bli forst˚att, ˚a kunne snakke
med alle typer mennesker. I denne sammenhengen kan dette utsagnet tolkes
som en evne eller vilje til ˚a endre talem˚ate etter ulike sosiale og dialektale
omgivelser. Ifølge Omdal er imidlertid “kravet om ˚a legge om spr˚aket for ˚a
bli forst˚att, [...] heller ikke tillagt like stor vekt som før, ettersom folk n˚a er
vant med den store spr˚aklige variasjonen i samfunnet” (loc.cit). Her kan det
med andre ord være individuelle forskjeller, der enkelte mennesker føler be-
hov for ˚a endre p˚a spr˚akbruken sin, mens andre ikke gjør det. De aller fleste
85