"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori sitt. Videre ser det i begge analysene ut til at faktoren personlighet som en abstrahert form for mobilitet kan være med p˚a ˚a kaste lys over hvorfor b˚ade stabile og mobile mennesker i undersøkelsen bruker de ulike variantene. Figur 6.5.2 sammenlikner resultatene for kort vokal /e/ foran palatal og diftongen /ei/. Den dokumenterer at det er stort sammenfall, som tidligere diskutert. Figur 6.3: Samvariasjon av varianten [ei] av diftongen /ei/ og varianten [e] av kort vokal /e/ foran palatal. 6.5.3 Alder som forklaring [e] [æ] AF RF AF RF Middelaldrende 25 83,3 5 16,7 Unge voksne 23 23,7 76 76,3 Tabell 6.18: Gruppevariasjon i forhold til alder for kort vokal /e/ foran palatal Av tabell 6.18 kan man se at det er større ulikheter i hvordan de middelaldrende og de unge voksne bruker de ulike variantene p˚a enn det var i gruppene stabile og mobile. Varianten [e] brukes langt mer av de middelaldrende informantene enn av de unge voksne. 116
Middelaldrende 6.5: Realisering av kort vokal /e/ foran palatal For denne variabelen har de to middelaldrende informantene et visst sam- svar i m˚aten de benytter seg av vokalen p˚a. De er begge, i likhet med Mia, representanter for den delen av informantgruppa som bruker [e] langt mer frekvent enn [æ]. Dette gjør disse informantene forskjellige fra resten av informantgruppa, som viser motsatt spr˚aklig strategi i sin bruk av vokalen [e] foran palatal. Ei av forklaringene p˚a dette kan søkes i Christiansen (1960), som viser at begge varianter av variabelen er sidestilte. De to middelaldrende kan ut fra dette tolkes som om de kommer fra en tradisjon der de kan velge form ut fra samtalesituasjon, og at uttalen med [e] for dem har blitt den mest natur- lige, eller eventuelt den de benytter seg av i en intervjusituasjon. I et slikt perspektiv har ikke de middelaldrende, som begge var barn da Christiansen (1960) besøkte Lyngen, et forhold til variabelen der de m˚a velge den ene eller andre varianten. Begge varianter kan tolkes som ˚a ha vært sidestilte da disse to informantene vokste opp. Tabell 6.18 viser likevel at de begge bruker [e] i langt større grad enn [æ]. Om man undersøker talem˚alsprøven fra den eldre informanten fra Lyng- seidet hos Jahr og Skare (1996:58), kan man se at han gjennomfører varianten [æ] foran det man kan anta, selv om dette ikke er markert i teksten, er palatal uttale. Om dette lille tekstutdraget er representativt for hvordan denne informanten snakker, skiller dette seg fra resultatene til Christiansen (1960). Det skiller seg ogs˚a fra m˚aten de middelaldrende informantene i denne un- dersøkelsen snakker. Unge voksne I gruppa av unge voksne informanter er det ikke noe ensartet spr˚akvariasjons- mønster. Den gruppa som benytter seg mest av varianten [æ], er fordelt over aldersgruppa 16-28 ˚ar, og alderen deres ikke virker avgjørende for hvor stor variasjon de har i sin uttale. Det ser tvert imot ut til at informanten Martin, som er 27 ˚ar, og Stine, som er seksten, bruker varianten [æ] i omtrent like 117
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13:
Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17:
Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19:
Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21:
Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23:
Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39:
Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41:
Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43:
Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45:
Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47:
Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49:
Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51:
Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53:
Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55:
Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57:
Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59:
Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61:
Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63:
Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65:
Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67:
Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69:
Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71:
Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73:
Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 154 and 155: Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157: Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159: Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161: Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163: Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165: Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167: Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169: Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171: Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173: Litteraturliste 158
Page 174 and 175: Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177: Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179: Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?