"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfattes positivt. Dette kan igjen medføre at informanten p˚a sin side tilpasser seg b˚ade situasjon og intervjuer. I tillegg kan situasjonens formelle preg og intervjuerens ønske om ˚a bli oppfattet p˚a en spesiell m˚ate virke inn p˚a spr˚akets tilpasningsmekanismer. Akkomodasjon henger likevel nært sammen med flere av de andre teo- riene og perspektivene jeg anvender p˚a materialet i denne undersøkelsen. B˚ade i forhold til mobilitet, kjønnsmessige forskjeller i spr˚akbruk og iden- titet ser man at akkomodasjon er sentralt som teoretisk tilnærming for ˚a forst˚a spr˚akvariasjon. Man kan anta at informantene fra Lyngseidet lar seg p˚avirke b˚ade av relasjoner og spr˚ak til de menneskene de omg˚as utenfor og p˚a hjemstedet. I et slikt perepektiv blir det vanskelig ˚a utelukke denne teorien helt, selv om den ikke kan brukes operasjonelt p˚a tallmaterialet i analysen. Akkomodasjonsteorien vil jeg derfor kun anvende som et supplement til de andre analytiske redskapene. 3.5.1 Interaksjonell synkronisering Ogs˚a Mæhlum (1992) (etter Gatewood og Rosenwein 1981) tar utgangspunkt i at mennesker inng˚ar i sosiale nettverk. I disse nettverkene foreg˚ar det mest sannsynlig en viss grad av akkomodasjon (interaksjonell synkronisering), men for Mæhlum er det mest interessant ˚a g˚a helt ned p˚a individplanet. I mot- setning til Milroys interesse for gruppers spr˚ak er Mæhlum i sin avhandling fra Svalbard (op.cit) opptatt av hver enkelt ungdom sin m˚ate ˚a snakke p˚a. Hun ser p˚a spr˚aklige strategier, alts˚a hvorvidt informantene konvergerer eller divergerer, men ogs˚a p˚a nødvendigheten av ˚a ”i større grad ˚a fokusere p˚a enkeltindividet som analytisk enhet”(op.cit:95). Hun trekker fram hvordan individet gjennom sosial interaksjon bruker sin verbale atferd som noe per- sonspesifikt, heller enn gruppespesifikt. Hun distanserer seg dessuten fra den kvantitative forskertradisjonen, som hun hevder ikke i stor nok grad skaper rom for tolking av interaksjon som en viktig faktor for nivelleringer i spr˚aket. Videre skriver hun at: innenfor hver av de forh˚andsopprettede sosiale kategoriene, som alts˚a 34
3.5: Akkomodasjonsteorien er etablert p˚a grunnlag av en bestemt og relativt ensartet sosiokul- turell tilhørighet, kan det med andre ord dokumenteres en betydelig individuell spredning, en slags restkategori av usystematisk variasjon som ikke umiddelbart kan relateres til noen av de overordnete sosiale inndelingskriteriene (loc.cit). 3.5.2 Kodeveksling Gumperz (1982:59 f.) kaller den variasjonen som kan oppst˚a mellom ulike spr˚akkoder i en kommunikasjonssituasjon for conversational code switching. Dette definerer han som the juxtaposition within the same speech exchange of passages of speech belonging to two different grammatical systems or sub- systems”(loc.cit). Denne blandinga regnes som den vekslinga spr˚akbrukere foretar i ulike situasjoner, men kan ogs˚a foreg˚a innafor mindre spr˚aklige en- heter, som for eksempel i en og samme setning. Dette er kodeblanding. Der- som en spr˚akbruker i større grad skiller de ulike kodene eller spr˚akvarietetene fra hverandre, og for eksempel bruker en varietet hjemme og en annen ute sammen med venner, beskrives dette som kodeveksling. Mæhlum (1992:307) drøfter hvorvidt det er mulig ˚a skille mellom to ulike vekslingsstrategier, og Holland (2001:37) sier at dette er en ”idealisering av virkeligheten”. I stedet for ˚a operere med to ulike strategier ønsker Mæhlum (1992) en modell der det framg˚ar at kodeblanding og kodeveksling kun er ytterpunkter p˚a en variasjonsskala der informantene ofte plasserer seg et sted mellom ytterpunktene. Hun sier at de to vekslingsformene utelukker alts˚a ikke hverandre innenfor et individuelt register”(op.cit 307-308). At spr˚akbrukere bytter mellom ulike koder i en kommunikasjonssituasjon, kan tolkes som et behov for sosial aksept uttrykt gjennom spr˚aket. Dette refererer Mæhlum (1992:292) til som kontekstuelt bestemte, sosialt signifikante spr˚akvekslingar”. Byttinga mellom spr˚akkodene er alts˚a bestemt av den enkelte kontekst og av graden av sosiale behov. Dette kan tolkes som ei identitetssøkende handling der kodevekslinga er en m˚ate ˚a forhandle om sosial aksept p˚a. Mæhlum (op.cit:293) sier at 35
Page 1: "Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6: Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8: INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10: Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12: TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13: Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17: Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19: Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21: Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23: Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 36 and 37: Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39: Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41: Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43: Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45: Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47: Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 50 and 51: Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53: Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55: Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 98 and 99:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?