"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 1: Innledning ningen som i dag finnes i Lyngen, i utgangspunktet har vært b˚ade geografisk spredt og kulturelt og spr˚aklig mangfoldig. 1.4.2 Pendling “Pendling er eit moderne fenomen i den meining at utviklinga av omfattande pendling er knytta til industrialisering og sterk urbanisering”, sier B˚atevik (1994:15). Den moderne typen pendling knyttes gjerne til arbeid, skole og dermed urbanisering og industrialisering. Lyngen kommune vil man i denne definisjonen kunne karakterisere som en utkant, og skolesentrene som sentrale strøk, i alle fall hva utdanning og arbeid ang˚ar. Mange innbyggere i Lyngen m˚a reise ut av kommunen b˚ade for ˚a utdanne seg og jobbe. Denne mobiliteten g˚ar i mange tilfeller i retning Tromsø. Sentralisering av b˚ade skole og arbeidsplasser er noe vi ser i stadig økende grad, og dette medfører i Lyngen ei utvikling der ungdom forlater hjembygda for ˚a kunne g˚a p˚a skole eller jobbe. I kommunen er det et begrensa arbeidsmarked, p˚a lik linje med flere andre tettsted av omtrent samme størrelse. Arbeidsplassene er stort sett knytta til helsevesen og sørvisnæringer som handel og kontor. 2 “Urbanisering og flytting er sentrale begrep i v˚ar tid” (Omdal (1994:12). Dette kan sees i sammenheng med den utviklinga som skjer i Lyngen, der ungdom allerede etter ungdomsskolen m˚a pendle eller flytte for ˚a ta vide- re utdanning. Som nevnt tidligere ligger de nærmeste videreg˚aende skolene i Nordkjosbotn, Nordreisa og i Tromsø. Ettersom de lange avstandene gjør dagpendling tidkrevende og vanskelig, er det svært mange som blir ukepend- lere. Tida hjemme i Lyngen blir dermed begrenset til helger og ferier. Etter- som Lyngen er en kystkommune, kan ogs˚a fiskernes utstrakte mobilitet sees p˚a som en type pendling som har vært med p˚a ˚a utforme talem˚alet. 2 Dette gjelder ikke Lenangen og Furuflaten som ogs˚a sysselsetter deler av befolningen gjennom hjørnesteinsbedriftene p˚a tettstedene. 6
Kapittel 2 Om utforskning av talem˚al og avklaring av sentrale begrep 2.1 To tilnærminger til spr˚ak og spr˚akvariasjon Jensen (1999:21) sier at “talem˚alsvariasjon, b˚ade mellom ulike geografiske omr˚ader og mellom ulike sosiale grupper, har trolig interessert mennesker til alle tider. Talem˚alsforskningen har derimot en forholdsvis kort historie”. Jeg vil her gjøre kort rede for de to forskningstradisjonene tradisjonell dialektologi (2.1.1) og sosiolingvistikk (2.1.2). Siden sosiolingvistikken er ei videreutvik- ling av tradisjonell dialektologi, vil jeg gjøre nærmere rede for begge disse fagtradisjonene som denne undersøkelsen sees i forhold til. 2.1.1 Tradisjonell dialektologi Den tradisjonelle dialektologien i sin moderne form oppstod p˚a slutten av 1800-tallet. Jensen (1999:22) kaller denne forskningstradisjonen for en type lingvistisk arkeologi ettersom den først og fremst undersøkte og kartla dialekter i et historisk perspektiv. Man ønsket ˚a finne fram til mer eller mindre enhetlige dialekter best˚aende av mest mulig arkaiske eller tradisjonelle for- mer. Dialektforskningen hadde som hovedm˚al ˚a “dokumentere forbindelses- linjene fra et moderne talem˚al tilbake til en eldre spr˚aktilstand” (Mæhlum 7
Page 1: "Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6: Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8: INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10: Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12: TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13: Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17: Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19: Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 22 and 23: Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 36 and 37: Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39: Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41: Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43: Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45: Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47: Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49: Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51: Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53: Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55: Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71:
Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73:
Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?