"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 7: Oppsummering
til at de unge voksne i større grad enn de middelaldrende fremmer bruken
av varianten [æi p˚a bekostning av [ei]. Dette er interessant ettersom flertallet
hevder at [æi]-formen i størst grad benyttes av eldre. Om yngre spr˚akbrukere
p˚a Lyngseidet opplever denne varianten som mest naturlig, kan det se ut til
at dette er den varianten som kommer til ˚a f˚a sterkest posisjon i framtida.
Samme mønster som for diftongen /ei/ var det mulig ˚a registrere i den
korte vokalen /e/ foran palatal. Varianten [æ] brukes i størst grad av de unge
voksne, og har derfor potensiale til ˚a bli den herskende varianten i framtidas
talem˚al p˚a Lyngseidet.
N˚ar det gjelder palatalene kunne man se at en eventuell p˚abegynt endring
enda bare er p˚a et begynnerstadium. Dersom denne variasjonen skal f˚a fotfes-
te og bre seg, er det enn˚a ei stund til denne kan sees som en virkelig endring
i lyngendialekten. Likevel var den variasjonen jeg registrerte i samsvar med
det mønsteret som begynner med lateralene etter de fremre vokalene, og man
kan tenke seg ei utvikling der dette fortsetter ˚a bre seg i spr˚aksystemet. Ogs˚a
her kan trolig dialekten i Tromsø ha p˚avirkningskraft p˚a ei slik endring.
I punkt 2.2 diskuterte jeg hva som m˚atte ligge til rette for at en spr˚aklig
innovasjon skal kunne f˚a fotfeste nok til ˚a spre seg og etablere seg i et
spr˚aksystem. Sosial støtte er her viktig som faktor for at dette skal kun-
ne skje. Dersom det har seg slik at mange nok personer p˚a Lyngseidet tar til
seg og adopterer de variasjonene vi har sett at denne informantgruppa har i
sitt talem˚al, skulle det ligge til rette for at vi i framtida skulle kunne se at
dette blir til virkelige endringer. Dette er vanskelig ˚a forutse.
Utgangspunktet for denne undersøkelsen var et ønske om ˚a undersøke
hvorvidt dialekten p˚a Lyngseidet hadde forandret seg som følge av at befolk-
ningen opp gjennom˚arene var blitt stadig mer mobile. Gruppa jeg undersøkte
var sammensatt slik at halvparten var svært mobil, og i analysen har jeg un-
dersøkt hva slags betydning dette har hatt for slik de snakker, i forhold til
hvordan mer stabile beboere snakker. Den mobile tilnærminga har til en viss
grad vist seg fruktbar, men ogs˚a informantenes alder, kjønn og identitet har
vært faktorer som har kunnet forklare hvorfor disse informantene snakker
146