"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

2.4: Lyngendialekten
vitskaplig med klarare og meir eintydig referanse, men som likevel kanskje
ikkje er særlig klart.”
“I v˚ar tid representerer innbyggerne i et lokalsamfunn mange ulike dialek-
ter og talespr˚ak” Omdal (1994:19). Dette støtter synet p˚a at det er vanskelig,
om ikke umulig, ˚a snakke om enhetlige dialekter i dagens samfunn. Generelt
kan befolkningen sies ˚a være svært mobil, og dette gjør dialektene mangfol-
dige – ogs˚a i Lyngen.
2.4 Lyngendialekten
Fordi de ulike dialektale varietetene i Lyngen bærer preg av ˚a være oppst˚att
med utgangspunkt i flere ulike spr˚ak, er det vanskelig ˚a gjøre ei klassifisering.
Med enkelte belegg i faglitteraturen (Nesheim 1952, Elstad 1982, Christian-
sen 1960 og Bull 1996a) vil likevel denne delen av oppgaven ta for seg det
tidligere forskere peker p˚a som typisk for dialektvarietetene i Lyngen.
2.4.1 Beskrivelse av lyngendialekten i faglitteraturen
Lyngendialekten er tradisjonelt sett en del av Nord-Troms-m˚alet. Denne
m˚altypen omfatter kommunene Storfjord, Lyngen, K˚afjord, Skjervøy, Nord-
reisa, Kvænangen og deler av Karlsøy. Det finnes flere fellestrekk og kjenne-
tegn ved dette omr˚adet, men det er samtidig viktig ˚a merke seg at “det her
heile tida er snakk om flytande grenser” (Lockertsen 1984:35). Han sier videre
at “dessutan er dialektane i Troms og Finnmark lite utforska i samanlikning
med resten av landet, derfor er det viktig ˚a ikkje uttrykke seg for bastant om
dialektane i desse fylka”.
Et kjennetegn ved Nord-Troms-m˚alet er at det er e-m˚al, hvilket vil si at
man har endelser p˚a -e i b˚ade svake hunnkjønnsord i ubestemt form entall,
og i infinitiv. 5 Man vil derfor finne at det heter ei vise og ˚a hoppe. 6 Her vil
5 Christiansen (1960) p˚aviste sommeren 1960 at Lyngen var en del av e-m˚alsomr˚adet.
Dette hadde ikke tidligere vært undersøkt.
6 I punkt 4.9 vil jeg gjøre rede for hvordan jeg vil gjengi det lydlige materialet i denne
17