"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori klar hjemstedstilknytning, spr˚aklig bevissthet og holdninger som favoriserer lokale uttalenormer. 6.3.5 Oppsummering av analysen av personlig pronomen Gjennom analysen har jeg forsøkt ˚a belyse ulike sider ved b˚ade informantenes bruk av personlig pronomen i første person entall, og forklaringer p˚a hvorfor det ser ut til˚a være variasjon i m˚aten dette brukes p˚a. Ettersom det hos denne gruppa spr˚akbrukere finnes variasjon som vanskelig lar seg forklare ut fra en enkelt forklaringsmodell eller ett enkelt perspektiv, har det vært nødvendig ˚a se den b˚ade i forhold til ulike grupperinger i informantgruppa og sosiale inndelingskategorier som alder, bosted og kjønn. Ser man de frittst˚aende forklaringene i sammenheng, er det ikke enkelt ˚a si noe samlende om ˚arsaken til den spr˚aklige variasjonen. Den sosiale variabelen mobilitet kan brukes som forklaringsmodell for ˚a forst˚a spr˚akbruken til de tre informantene Mia, Maria og Stine selv om sistnevnte tilhører den stabile gruppa av unge voksne. B˚ade Mia og Stine p˚apeker selv at de er p˚avirket av andre dialekter, noe som gjør det vanskelig ˚a se bort fra nettopp denne forklaringa. Maria er ikke s˚a kategorisk i sin selvrapportering, men man kan likevel anta at hennes mobilitet og tilknytning til Tromsø har betydning for utforminga av hennes talem˚al og hennes bruk av personlig pronomen. Av materialet g˚ar det fram at det er forskjell p˚a m˚aten de middelaldrende snakker p˚a, og slik flere av de unge voksne snakker. B˚ade Stian og Signe bruker et helt gjennomført og tydelig lokalt pronomenmønster, og slutter seg dermed til de middelaldrende. Blant de tre unge voksne Stine, Maria og Mia finner vi et motsatt mønster. Dette kan knyttes opp til generasjonelle ulik- heter som gir utslag for noen av de unge voksne, men siden informantgruppa er s˚a lita, er det vanskelig ˚a konkludere om alder. Man kan likevel merke seg at det kun er i gruppa av unge voksne at vi finner variasjon som g˚ar i retning av de ikke-tradisjonelle variantene [æ:g], [æ:] og [æ]. 94
6.4: Realisering av diftongen /ei/ Kjønn er ogs˚a en faktor som kan tolkes ˚a ha betydning n˚ar informantene bruker personlig pronomen. Vi kan se at mennene bruker et langt mer tradisjonelt mønster, og det er kun kvinner som benytter seg av de ikke- tradisjonelle formene [æ:g], [æ:] og [æ]. N˚ar det s˚a gjelder faktoren identitet, viser flere informanter en sterk tilhørighet til Lyngen, og det ˚a være lyngsværing er noe mange av dem er stolte av. Vi kan videre se at det er de informantene som gir klarest ut- trykk for en lokal forankring som benytter seg mest av lokale uttaleformer. En sterkt lokalforankra identitet gir med andre ord utslag i m˚aten disse informantene bruker personlig pronomen i første person entall. Identitet satt i sammenheng med de andre faktorene kjønn, alder og mobilitet, kan utgjøre en rammeforst˚aelse for hva som p˚avirker bruken av personlige pronomener i denne informantgruppa. Kort oppsummert framg˚ar det av materialet at b˚ade alder og kjønn til en viss grad spiller en rolle i forklaringa av den spr˚aklige variasjonen til informantene. Likevel ser det ogs˚a ut til at noen individuelle faktorer knytta til mobilitet og identitet er avgjørende n˚ar informantene velger spr˚akform i samtale med meg. 6.4 Realisering av diftongen /ei/ Diftongen /ei/ realisert som [æi] eller [ei] er en av de variablene som flere av informantene fra Lyngen ser ut til ˚a ha et bevisst forhold til. 16 Alle informantene bortsett fra Mia, Silje og Marius sier at uttalen med [æi] er et lydlig trekk som kjennetegner dialekten i Lyngen eller p˚a Lyngseidet. Flere av dem rapporterer videre at varianten [æi] er mest typisk hos eldre spr˚akbrukere, og at det er en del av dialekten som kjennetegner og særmerker dem som kom- mer fra hjembygda. Martin er en av informantene som rapporterer at dette er karakteristisk for lyngendialekten, og han kaller dette et av de breie 17 dia- 16 Mer om formelle trekk ved denne variabelen under punkt 5.2.3. 17 P˚a spørsm˚al om hva en brei m˚ate ˚a snakke p˚a er, svarer informanten at dette er blant annet n˚ar man sier [æi] isteden for [ei], men generelt virker det som om informantene 95
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13:
Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17:
Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19:
Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21:
Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23:
Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39:
Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41:
Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43:
Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45:
Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47:
Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49:
Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51:
Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53:
Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55:
Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57:
Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 154 and 155: Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157: Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?