"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Vokal + /¢ / Vokal + /d-¢ /
AF RF AF RF
Stein 2 100 0 0
Signe 0 - 0 -
Stian 3 100 0 0
Silje 0 - 0 -
Stine 2 100 0 0
Martin 0 - 0 -
Maria 0 - 0 -
Marianne 3 100 0 0
Marius 0 - 0 -
Mia 1 100 0 0
Tabell 6.28: Absolutt og relativ frekvens for vokal + /¢ -d/
6.6: Palataler
Tromsø, og opplever selv at dette har hatt betydning for m˚aten hun snakker
p˚a ˙ Til forsvar for den framsatte forklaringa er det likevel viktig ˚a være klar
over at de tre stabile informantene Signe (4,7% avvik), Stine (4,5% avvik)
og Silje (2,9% avvik) varierer bruken av palatalene mye mindre enn de unge,
mobile informantene.
For de øvrige informantene, Stein, Stian, Martin og Marianne, ser det ut
til at dialekten p˚a hjemstedet enn˚a har s˚a høy status, eller at deres solidaritet
med denne er s˚a stor, at de gjennomfører palataliseringsregelen. For de mobile
informantene Martin og Marianne ser det med andre ord ikke ut til at deres
fysiske mobilitet har p˚avirket palatalene i deres talem˚al.
At det ikke er like stor variasjon i bruken av denne spr˚akvariabelen som
vi kunne se i analysene av b˚ade vokalen /e/ foran palatal og i diftongen /ei/,
kan bety at faktoren solidaritet er viktigere enn mobilitet. Solidaritet med
hjemstedet og talem˚alet blir i s˚a tilfelle utslagsgivende n˚ar informantene st˚ar
overfor det spr˚aklige valget mellom palataler, retroflekser og postalveolarer.
Dette kan sees i sammenheng med Martins utsagn om at han er lyngsværing
133