"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

6.5: Realisering av kort vokal /e/ foran palatal
Lyngen at begge variantene [e] og [æ] finnes i dialekten. I s˚a tilfelle kan man
spørre hvilken form som er den tradisjonelle eller opphavlige. Selv om fler-
tallet av informantene i denne undersøkelsen sier at uttalen [æ] er den mest
tradisjonelle formen, ser ikke dette ut til ˚a stemme i forhold til Christiansens
materiale fra 1960. Dette gjør det vanskelig ˚a snakke om hva som er den
eldre formen. N˚ar det likevel er slik at flere av informantene opplever at [æ]-
uttalen er mer tradisjonell enn [e]-uttalen, og at [æ] for disse informantene
utgjør en dialektal markør, kan man argumentere for at denne varianten har
større tradisjonell verdi. I neste omgang betyr det at varianten [e] for disse
informantene oppleves som mindre tradisjonell.
6.5.1 Oppsummering av tabellene
Av tabellene g˚ar det fram at vokalen /e/ brukes ulikt av de forskjellige infor-
mantene i forhold til p˚afølgende palatal. I tabell 6.15 er de ulike realiseringene
av variabelen sl˚att sammen og satt inn iforhold til p˚afølgende palatal.
I tabell 6.15 og 6.16, som omhandler variasjon hos den enkelte informant,
ser man at det er variasjon i forhold til hvor hyppig de ulike informantene
benytter seg av de ulike variantene. Eksempel p˚a dette er p˚a den ene sida
Stine 26 , som har 100% bruk av [æ] foran palatal, og p˚a den andre sida Mia
som har 100% bruk av [e].
Maria er den informanten som har størst variasjon av denne variabelen.
Hun benytter seg i like stor grad av de to variantene, og er derfor den minst
konsekvente informanten i materialet. Vi merker oss samtidig at informanten
kun har ti belegg, fordelt likt p˚a de to variantene.
De tre informantene Stein, Signe og Mia har alle en langt mer frekvent
bruk av [e] enn de har av [æ]. Signe bruker [e] i hele 93% av tilfellene, og
Mia 100%. Stein har litt mer variasjon, men bruker likevel denne varianten
26 Det er verdt ˚a merke seg at Stine etil sammen i intervjuet kun har 11 belegg der
hun bruker denne variabelen. Det er derfor problematisk ˚a konkludere p˚a bakgrunn av et
slikt datagrunnlag. Et lengre intervju med flere belegg kan muligens gi et bedre bilde av
spr˚akbruken hennes.
111