"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 2: Om utforskning av talem˚al og avklaring av sentrale begrep<br />
skifte mellom velar og palatal konsonant i bøyingsformer [...], inkjekjønn b.<br />
flt. endar p˚a -an [...]”. Et viktig bidrag til kartlegging av dialekten i Lyngen<br />
g<strong>jo</strong>rde Christiansen (1960) da hun intervjuet fire eldre informanter (og en<br />
yngre person fra Ullsf<strong>jo</strong>rden bosatt p˚a Lyngseidet) og analyserte deres uttale<br />
og talem˚al. Dette er den første grundige undersøkelsen g<strong>jo</strong>rt av talem˚alet i<br />
kommunen. Materialet er <strong>ikke</strong> publisert og foreligger bare som manuskript. I<br />
notatene redegjør hun for mange ulike forhold ved dialekten i Lyngen. Hun<br />
redegjør for det hun kaller “mu<strong>si</strong>kalsk aksent”, vokalene, diftongene, konso-<br />
nantene, morfologiske trekk. Denne undersøkelsen bærer i likhet med resten<br />
av materialet fra denne tida preg av ˚a være plassert innafor en tradis<strong>jo</strong>nell<br />
dialektologisk tradis<strong>jo</strong>n. Christiansen (op.cit.) redegjør nøye for dialektale<br />
trekk, men ser <strong>ikke</strong> disse i forhold til spr˚akkontaktsfenomenet.<br />
Elstad (1979) ga ut en art<strong>ikke</strong>l der han redegjør for ulike dialekttrekk<br />
som er karakteristiske for m˚alet i Troms. I denne art<strong>ikke</strong>len legger han vekt<br />
p˚a b˚ade trekk fra lydsystemet, trykk og tone, ord og bøyningsformer, og set-<br />
ningsoppbygging. Senere (Elstad 1982) undersøker han videre de nordnorske<br />
dialektene. Her kommenterer han Christiansens (1969) bruk av en lang rekke<br />
m˚almerker og <strong>si</strong>er at “[d]et <strong>kan</strong> verke tungvint ˚a m˚atte ta i bruk s˚a mange<br />
m˚almerke, men det er ein utveg vi m˚a ty til ogs˚a n˚ar vi vil gjere ei finare<br />
inndeling av eit større omr˚ade” (Elstad 1982:23).<br />
2.2.2 Forskning p˚a spr˚akkontakt i Nord-Troms<br />
P˚a grunn av den historiske tilnærminga til spr˚aket i Norge og dialektene i<br />
Nord-Norge, ser vi av punkt 2.2 at det tok lang tid før man begynte ˚a inter-<br />
essere seg for de nordnorske spr˚akkontaktomr˚adene. Trolig <strong>kan</strong> man kalle det<br />
et skille i fagtradis<strong>jo</strong>nen, fra de mer tradis<strong>jo</strong>nelle undersøkelsene av dialek-<br />
tene til forskningen p˚a spr˚akkontaktens betydning for dialektene i omr˚adet.<br />
Fra 1980-tallet og utover er det kommet flere bidrag til ogs˚a dette fagfeltet<br />
innafor spr˚akforskningen.<br />
B˚ade Junttila (1988) og Pedersen (1988) har bidratt til studier av spr˚ak-<br />
kontakt og spr˚akbruk. Pedersens (op.cit) undersøkte stedsnavnl˚an i Skibotn<br />
12
Change language