"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

2.2: Forskningstradisjon
2.2.1 Historisk inndeling av nordnorsk talem˚al
Bull (1996b:157) sier at Finnmark og Troms er dei fylka i landet der spr˚akfor-
holda og m˚alføra er minst granska”. Dette kommer hovedsaklig av den tra-
disjonelle dialektologiens fokus p˚a spr˚aksystem, og mangel p˚a interesse for
spr˚akkontakt. I faglitteraturen blir dette synliggjort ved at den tidlige forsk-
ningen p˚a norsk spr˚ak ikke hadde noe fokus p˚a dialektene i Nord-Norge.
G˚ar man helt tilbake til 1864, finner man Aasens redegjøring av dialektene
i landet. Han deler dialektene inn i tre ulike deler, og Nord-Troms faller inn
under “[d]en nordenfjeldske Række” (Aasen 1965:317). Denne rekka av dia-
lekter deler han videre inn i tre; den nordlandske, den indre trondhjemske og
den yttre trondhjemske. Den nordlandske deler han ikke ytterligere opp, og
det er herunder m˚alet fra Nord-Troms hører hjemme.
P˚a tross av at Nord-Troms har vært viet liten interesse innafor den tra-
disjonelle dialektologien, ser man at det finnes noen tidligere rapporter av
dialekten i Lyngen. Fra 1811 finnes det en ordsamling p˚a 84 ord samla av
O. B. Gotaas (Kolsrud 1957:24). Ordene han samla inn fra Lyngen, gir han
merkelappene “norsk” og “nordlandsk” (Bull 1986:62).
Larsen (1897:96) sier om talem˚alet i Nord-Norge at det verken er ”helt
vestlandsk eller østlandsk”, og videre at kendemærkerne blander sig der mer
end nogen anden steds”. Likevel ser vi at han i motsetning til Aasen (1965)
ogs˚a ser nøyere p˚a dialektene i Nord-Norge. Larsen (1897) delte dialektene
i Nord-Norge inn i tre; Helgeland, Salten og Tromsøstift, i likhet med Finn-
mark. Larsen (op.cit.) p˚apekte at det ikke var noe spesielt med spr˚aket i
omr˚adet, og at ei slik grov inndeling derfor var legitim.
Detaljerte studier av nordnorske spr˚aktrekk kom først med Christiansen
(1954), som selv reiste rundt i landsdelen og undersøkte ulike dialekttrekk,
Hennes undersøkelser bærer i større grad enn tidligere preg av ˚a være gjort
med fokus p˚a at det ogs˚a i Nord-Norge finnes dialekttrekk som er vikti-
ge ˚a undersøke. Skjekkeland (1997:204) sier at det Christiansen legger vekt
p˚a som karakteristiske trekk ved det nordnorske m˚alet er “apokope, stigande
rytme i ordgrupper [...], ikkje samandraging av trykklette stavingar, høgtone,
11