"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 3: Teori arte seg som ei oftest uuttalt markering av likheter i spr˚aket eller klesdrakten i en spesiell sammensetning av mennesker. Det kan ogs˚a dreie seg om direkte sanksjonering av spr˚akbrukere som ferdes utenfor den normen som anses som herskende for markering av tilhørighet. Knot 6 er et av de fenomenene det sl˚as hardest ned p˚a. Sammenblanding av dialektale trekk, som knot ofte oppfattes som, medfører ofte negative bemerkninger og reaksjoner. Dette kan p˚avirke en spr˚akbrukers selvbilde, og dermed ogs˚a identitet. Sandøy (loc.cit) skiller mellom to ulike typer identitet. Han hevder at man har den virkelige identiteten og den ønskede. Den virkelige identiteten hvert enkelt individ har, binder oss til den gruppa vi blir sosialisert inn i. Den ønskede identiteten binder oss til den gruppa vi ønsker ˚a være en del av. I drakampen mellom disse to typene identitet brukes spr˚aket som markør 7 for tilhørighet. Sandøy hevder at man kan prøve ˚a oppn˚a status i den andre gruppa ved ˚a bruke deres spr˚akkoder, men fordi spr˚aket henger s˚a nøye sam- men med identiteten, vil dette nødvendigvis medføre et endra selvbilde, og dermed endra identitet. En annen fare ved ˚a forsøke ˚a bruke en m˚alform som ikke er en del av den enkeltes opprinnelige identitet 8 , eller en del av hjarte- spr˚aket (Mørk 1983, i Ven˚as 1991:107), er at man p˚a et eller annet stadium er nødt til ˚a lære seg den nye m˚aten ˚a kommunisere p˚a. Dette vil kunne medføre b˚ade hyperkorreksjoner 9 (Larsen 1897), p˚afølgende beskyldninger om knot, og dermed sanksjoneringer. N˚ar det gjelder bytte av identitet, eller av dialektvarieteter, kan det hev- 6 Termen knot ble først brukt av A. B. Larsen (1917), og brukes her for ˚a beskrive en spr˚akbrukers “ustødige” bruk av en dialekt/sosiolekt. Knot kan oppst˚a n˚ar en spr˚akbruker p˚avirkes av ulike dialektale varianter. 7 Se punkt 5.1 for mer om markerthet/salience. 8 Det er i et mobilitetsperspektiv komplisert ˚a snakke om opprinnelig identitet ettersom man kan anta at menneskets identitet stadig formes gjennom kontakt med ulike mennesker. Med opprinnelig identitet eller dialekt menes likevel her den identiteten eller dialekten spr˚akbrukeren har med seg fra hjemstedet, her Lyngseidet. 9 Begrepet hyperkorreksjon er her forst˚att som fenomenet n˚ar noen ønsker ˚a tilegne seg en dialektvarietet og etterlikningen blir overdrevent korrekt, og dermed litt feil i forhold til de som kjenner dialekten godt. Begrepet ble første gang brukt av A. B. Larsen (1917). 28
3.4: Sosiale nettverk som teoretisk forklaring des at ingen av disse elementene er statiske. De er begge i konstant bevegelse, og vi formes hele tida av de forskjellige nettverkene og gruppene vi ferdes i. Bull (1996a:196) sier at spr˚aklige valg er ikkje vilk˚arlige. Dei tener eit iden- titetsmarkerande og identitetsskapande førem˚al”. I et slikt perspektiv kan spr˚ak og identitet forst˚as som gjensidig avhengige av hverandre. Dette er helt i tr˚ad med Le Page og Tabouret Keller (1985:248) som sier at [t]he notion that words refer to denote things in the real world is very widely held, but quite misplaced; they are used with reference to con- cepts in the mind of the user; these symbols are the means by which we define ourselves and others Alle spr˚akhandlinger er ifølge dette utsagnet identitetshandlinger. I en skiftende eller nomadisk identitet”(Pedersen 2001:50) blir dermed spr˚akvaria- sjon og endring et sunt og naturlig tegn p˚a at mennesker som spr˚akbrukere er i stand til ˚a inng˚a i ulike kommunikative situasjoner. Det viser videre at mennesker er i stand til ˚a inng˚a i ulike sosiale nettverk der spr˚aket er kommunikasjonsmiddelet som innbyr til kontakt. Ogs˚a Quist (1998:101) understreker at menneskers identitet ikke er noe man tilegner seg p˚a et gitt tidspunkt og bærer med seg resten av livet. Iden- titet er heller en dynamisk identitetsdannelsesproces”. Hun sier videre at dannelsen av identitet ikke er noe som skjer i individet alene, men processen foreg˚ar i et samspil mellem grupper og individer”(loc.cit). Hun ser utforminga av identitet som en prosess som foreg˚ar gjennom hele livet, under p˚avirkning av omgivelsene til hvert enkelt individ. Dette er i tr˚ad med Bull (1996a), Ven˚as (1991) og Le Page og Tabouret Keller (1985). 3.4 Sosiale nettverk som teoretisk forklaring Teorien om sosiale nettverks betydning for spr˚akbruk tar utgangspunkt i for- holdet mellom spr˚akbrukeren og gruppene han/hun inng˚ar i. Disse gruppene vil ha forskjellig betydning og p˚avirkningskraft i forhold til hvor sterke eller 29
Page 1: "Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6: Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8: INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10: Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12: TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13: Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17: Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19: Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21: Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23: Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 36 and 37: Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39: Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41: Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 44 and 45: Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47: Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49: Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51: Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53: Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55: Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 92 and 93:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?