"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 7: Oppsummering<br />
den spr˚aklige varias<strong>jo</strong>nen. I denne undersøkelsen valgte jeg i utgangspunktet<br />
fire ulike teoretiske tilnærminger til informantenes spr˚akvarias<strong>jo</strong>n. Trolig m˚a<br />
man ta i bruk enn˚a flere for˚a fullt ut kunne forst˚a motivene bak spr˚akbruken.<br />
Det er imidlertid, og i følge Mæhlum (op.cit) umulig ˚a oppn˚a. 1<br />
I kapittel to redeg<strong>jo</strong>rde jeg for teoriene om so<strong>si</strong>ale nettverk og akkomoda-<br />
s<strong>jo</strong>n. Disse forklaringene henger tett sammen med b˚ade mobilitet og identitet,<br />
og <strong>kan</strong> derfor vanskelig utelukkes helt som analyseredskaper.<br />
I intervjuene med informantene ble de bedt om ˚a beskrive deres so<strong>si</strong>a-<br />
le nettverk b˚ade i Lyngen og andre steder. De ble ogs˚a spurt hvorvidt de<br />
selv trodde disse nettvekene p˚avirket deres talem˚al. P˚a tross av dette ble<br />
det i gjennomgangen av analysen vanskelig ˚a sette den spr˚aklige varias<strong>jo</strong>nen<br />
i sammenheng med de ulike nettverkene. Dette var hovedsaklig fordi infor-<br />
mantene inngikk i s˚a mange nettverk, ogs˚a utenfor hjemstedet, og at jeg <strong>ikke</strong><br />
hadde mulighet til ˚a observere dem og deres spr˚akbruk i de ulike relas<strong>jo</strong>nene<br />
de rapporterte ˚a inng˚a i. Felles for mange av de mobile informantene var at<br />
de so<strong>si</strong>ale nettverkene, og de dialektvarietetene de trodde hadde betydning<br />
for hvordan de selv snakket, hadde forankring andre steder enn Lyngseidet.<br />
Disse nettverkene var rundt om i regionen og landet, og dermed utilgjen-<br />
gelig for meg som forsker. Likevel <strong>kan</strong> man <strong>ikke</strong> utelukke at dette p˚avirker<br />
spr˚akbruken til informantene.<br />
Akkomodas<strong>jo</strong>n er ogs˚a ei forklaring som er nært knyttet til mange av<br />
de andre teoretiske tilnærmingene, og som jeg derfor ønsker ˚a kommentere<br />
her. I likhet med so<strong>si</strong>ale nettverk, er akkomodas<strong>jo</strong>nen en faktor det <strong>ikke</strong> var<br />
praktisk mulig ˚a undersøke. N˚ar informantene inng˚ar i ulike so<strong>si</strong>ale kons-<br />
tellas<strong>jo</strong>ner, er det trolig at dette p˚avirker m˚aten de snakker p˚a. Der jeg i<br />
intervjuene har kunnet registrere avvik fra den lokale dialektnormen, henger<br />
dette trolig sammen med at informantene har tilpasset seg andre dialektvarie-<br />
teter og andre mennesker. Dersom spr˚akvarias<strong>jo</strong>nen jeg har kunnet registrere<br />
er et resultat av langtidsakkomodas<strong>jo</strong>n, <strong>kan</strong> varias<strong>jo</strong>nen være resultatet av<br />
en slik tilpasning. P˚a en annen <strong>si</strong>de <strong>kan</strong> det ogs˚a hende at den spr˚aklige<br />
varias<strong>jo</strong>nen kommer av en kortidsakkomodas<strong>jo</strong>n, alts˚a en tilpasning mellom<br />
144