"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale variabler
markert (salient). Flere m˚a være representert for at denne markertheten skal
bli forsterket, og utgjøre stereotype spr˚aktrekk.
Blant spr˚aktrekkene som i Lyngen oppfattes som markerte, finner man
variantene [e] eller [æ] foran palatal. Varianten der uttalen er med [æ], som i
[fjæ ] fjell n, er et spr˚aktrekk som syv av informantene sier at de oppfatter
som typisk for en lokal spr˚aknorm, først og fremst representert av de eldre
i bygda. De sier videre at dette ikke er noe unge i Lyngen bruker i like stor
grad som eldre. Vi ser at denne variabelen oppfyller de tre første kriteriene i
Trudgills framstilling. Det er likevel ikke gitt at dette er et stereotypt trekk
ved dialekten i Lyngen, ettersom et stigmata ofte oppfattes mer negativt
enn dersom trekket kun oppfattes som særegent, eller markert for et gitt
spr˚aksamfunn. Kun gjennom informantenes egne framstillinger om holdnin-
ger og meninger kan man avgjøre hvilken status det aktuelle spr˚aktrekket
eller spr˚akvariabelen har.
5.2 Spr˚aklige variabler
Om begrepet spr˚aklig eller lingvistisk variabel sier Labov (1996, i Røyneland
1994:103) at dette er “eit prosodisk tilhøve, ei leksikalsk eining, eit morfo-
logisk drag eller ein fonologisk storleik som vert realisert p˚a to eller fleire
m˚atar”. Sentralt er at variablene skal kunne realiseres ulikt i forhold til ulike
utenomspr˚aklige faktorer, slik at man kan bruke dem som agenter for ˚a lete
etter varianter, alts˚a ulike m˚ater ˚a bruke en variabel p˚a. Der realiseringa er
ulik, er det variasjon, og der det er variasjon, kan dette være en indikator p˚a
at det er i ferd med ˚a skje ei endring.
Motivasjonen og bakgrunnen for valg av variabler i denne undersøkelsen
er fundert i et ønske om ˚a undersøke hvorvidt det finnes spr˚aklig variasjon
i bruken av bestemte spr˚aktrekk hos ei løst knytta gruppe p˚a ti personer
fra Lyngen. Nærmere bestemt har jeg valgt ut spr˚aklige variabler etter blant
annet hvor jeg forventer ˚a finne variasjon i talem˚alet til informantene mine.
At det er disse spesifikke variablene som er valgt ut, er dels et resultat av den
58