"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kapittel 5: Spr˚aklige og so<strong>si</strong>ale variabler<br />
markert (salient). Flere m˚a være representert for at denne markertheten skal<br />
bli forsterket, og utgjøre stereotype spr˚aktrekk.<br />
Blant spr˚aktrekkene som i Lyngen oppfattes som markerte, finner man<br />
variantene [e] eller [æ] foran palatal. Varianten der uttalen er med [æ], som i<br />
[fjæ ] fjell n, er et spr˚aktrekk som syv av informantene <strong>si</strong>er at de oppfatter<br />
som typisk for en lokal spr˚aknorm, først og fremst representert av de eldre<br />
i bygda. De <strong>si</strong>er videre at dette <strong>ikke</strong> er noe unge i Lyngen bruker i like stor<br />
grad som eldre. Vi ser at denne variabelen oppfyller de tre første kriteriene i<br />
Trudgills framstilling. Det er likevel <strong>ikke</strong> gitt at dette er et stereotypt trekk<br />
ved dialekten i Lyngen, ettersom et stigmata ofte oppfattes mer negativt<br />
enn dersom trekket kun oppfattes som særegent, eller markert for et gitt<br />
spr˚aksamfunn. Kun gjennom informantenes egne framstillinger om holdnin-<br />
ger og meninger <strong>kan</strong> man avgjøre hvilken status det aktuelle spr˚aktrekket<br />
eller spr˚akvariabelen har.<br />
5.2 Spr˚aklige variabler<br />
Om begrepet spr˚aklig eller lingvistisk variabel <strong>si</strong>er Labov (1996, i Røyneland<br />
1994:103) at dette er “eit prosodisk tilhøve, ei lek<strong>si</strong>kalsk eining, eit morfo-<br />
logisk drag eller ein fonologisk storleik som vert realisert p˚a to eller fleire<br />
m˚atar”. Sentralt er at variablene skal kunne realiseres ulikt i forhold til ulike<br />
utenomspr˚aklige faktorer, slik at man <strong>kan</strong> bruke dem som agenter for ˚a lete<br />
etter varianter, alts˚a ulike m˚ater ˚a bruke en variabel p˚a. Der realiseringa er<br />
ulik, er det varias<strong>jo</strong>n, og der det er varias<strong>jo</strong>n, <strong>kan</strong> dette være en indikator p˚a<br />
at det er i ferd med ˚a skje ei endring.<br />
Motivas<strong>jo</strong>nen og bakgrunnen for valg av variabler i denne undersøkelsen<br />
er fundert i et ønske om ˚a undersøke hvorvidt det finnes spr˚aklig varias<strong>jo</strong>n<br />
i bruken av bestemte spr˚aktrekk hos ei løst knytta gruppe p˚a ti personer<br />
fra Lyngen. Nærmere bestemt har jeg valgt ut spr˚aklige variabler etter blant<br />
annet hvor jeg forventer ˚a finne varias<strong>jo</strong>n i talem˚alet til informantene mine.<br />
At det er disse spe<strong>si</strong>f<strong>ikke</strong> variablene som er valgt ut, er dels et resultat av den<br />
58