"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 4
Metode
Disiplinen sosiolingvistikk ligger i skjæringa mellom flere ulike fagtradisjoner,
og har l˚ant b˚ade teorier og metoder fra ulikt hold. Den tidlige sosiolingvis-
tiske forskningstradisjonen opererte innafor et kvantitativt paradigme, og til
grunn for denne forskningstradisjonen l˚a erfaringer fra empirisk og positivis-
tisk samfunnsforskning (se blant annet Labov 1972). Jensen (1999:26) sier
at “kvantitative empiriske undersøkelser har en dominerende posisjon innen-
for sosiolingvistisk forskning”. Den kvalitative forskningsmetodens kritikk av
kvantitative metoder har i stor grad omhandlet fraværet av sosialpsykologiske
forhold som holdninger, identitet og “det kompliserte samspillet mellom so-
siale og psykologiske faktorer” (op.cit:61). Akselbergs (1993:83) syn p˚a dette
er at man i større grad enn ˚a se p˚a disse to metodene som motsetninger bør
se kvaliteten i ˚a kombinere dem. Han skriver at “ein m˚a bruka ulike metodar
p˚a ulike trinn i analysen, og m.a. kombinera kvantitative og kvalitative til-
nærmingsm˚atar”. Jensen (1999:45) hevder videre at “konklusjonen m˚a være
at metodisk pluralisme er ensidig positivt”. Et liknende syn hevder Grønmo
(1982:114) n˚ar han omtaler en framgangsm˚ate der man benytter seg av begge
metodene som ei metodetriangulering.
Valget av metode “er for en stor del bestemt av form˚alet”, sier Om-
dal (1994:40). Problemstillinger og informanttilgang er faktorer som er med
p˚a ˚a bestemme hvilke metodiske utgangspunkt som er best for hver enkelt
39