"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 7: Oppsummering den spr˚aklige variasjonen. I denne undersøkelsen valgte jeg i utgangspunktet fire ulike teoretiske tilnærminger til informantenes spr˚akvariasjon. Trolig m˚a man ta i bruk enn˚a flere for˚a fullt ut kunne forst˚a motivene bak spr˚akbruken. Det er imidlertid, og i følge Mæhlum (op.cit) umulig ˚a oppn˚a. 1 I kapittel to redegjorde jeg for teoriene om sosiale nettverk og akkomodasjon. Disse forklaringene henger tett sammen med b˚ade mobilitet og identitet, og kan derfor vanskelig utelukkes helt som analyseredskaper. I intervjuene med informantene ble de bedt om ˚a beskrive deres sosiale nettverk b˚ade i Lyngen og andre steder. De ble ogs˚a spurt hvorvidt de selv trodde disse nettvekene p˚avirket deres talem˚al. P˚a tross av dette ble det i gjennomgangen av analysen vanskelig ˚a sette den spr˚aklige variasjonen i sammenheng med de ulike nettverkene. Dette var hovedsaklig fordi informantene inngikk i s˚a mange nettverk, ogs˚a utenfor hjemstedet, og at jeg ikke hadde mulighet til ˚a observere dem og deres spr˚akbruk i de ulike relasjonene de rapporterte ˚a inng˚a i. Felles for mange av de mobile informantene var at de sosiale nettverkene, og de dialektvarietetene de trodde hadde betydning for hvordan de selv snakket, hadde forankring andre steder enn Lyngseidet. Disse nettverkene var rundt om i regionen og landet, og dermed utilgjen- gelig for meg som forsker. Likevel kan man ikke utelukke at dette p˚avirker spr˚akbruken til informantene. Akkomodasjon er ogs˚a ei forklaring som er nært knyttet til mange av de andre teoretiske tilnærmingene, og som jeg derfor ønsker ˚a kommentere her. I likhet med sosiale nettverk, er akkomodasjonen en faktor det ikke var praktisk mulig ˚a undersøke. N˚ar informantene inng˚ar i ulike sosiale kons- tellasjoner, er det trolig at dette p˚avirker m˚aten de snakker p˚a. Der jeg i intervjuene har kunnet registrere avvik fra den lokale dialektnormen, henger dette trolig sammen med at informantene har tilpasset seg andre dialektvarieteter og andre mennesker. Dersom spr˚akvariasjonen jeg har kunnet registrere er et resultat av langtidsakkomodasjon, kan variasjonen være resultatet av en slik tilpasning. P˚a en annen side kan det ogs˚a hende at den spr˚aklige variasjonen kommer av en kortidsakkomodasjon, alts˚a en tilpasning mellom 144
7.4: Hvor tar lyngendialekten veien? meg og informanten. Dette blir umulig for meg ˚a vurdere ettersom jeg kun har registrert denne ene spr˚akbrukssituasjonen. B˚ade sosiale nettverk og akkomodasjon vil trolig ha betydning for hvordan informantene snakker, men ettersom mitt materiale er noe begrenset, blir dette kun spekulasjoner. Jeg finner det likevel vanskelig ˚a utelukke dem helt ettersom de henger s˚a nært sammen med mobilitet. Med økt mobilitet vil informantene ha ei økt sosial kontaktflate. Med denne økte sosiale kontaktflata kommer økt sjanse for en spr˚aklig tilpasning. Ettersom informantene i denne undersøkelsen viser variasjon som kan peke i retning av andre dialektvarieteter kan det her ligge muligheter for videre undersøkelser. 7.4 Hvor tar lyngendialekten veien? Jeg har tidligere understrekt at det er vanskelig ˚a si noe generelt om lyngendialekten med et materiale p˚a kun ti informanter. Det er ogs˚a vanskelig ˚a forutsi noe om videreutviklinga for denne dialekten. Milroy (1980 sidetall) sier imidlertid at ogs˚a et lite utvalg informanter kan være representativt s˚a lenge det er riktig, og systematisk plukket ut. Uten ˚a gjøre hevd p˚a at denne lille informantgruppa er representativ, vil jeg likevel peke p˚a noen tendenser i materialet. I de ulike spr˚akvariablene er det ulike tendenser for hvor variasjonen tar veien. For personlig pronomen i første person entall virker det som at variasjonen jeg kunne registrere hos informantene Maria, Mia og Stine gikk i retning av økt bruk av [æ:g] og [æ(:)]. Dette kan man anta er former adop- tert fra Tromsø bym˚al ettersom b˚ade Maria og Mia bor der, og Stine sier at denne varieteten p˚avirker hennes talem˚al. Om denne variasjonen er starten p˚a ei endring, som siden kommer til ˚a spre seg, ser det ut til at det er dette bym˚alet som har p˚avirkningskraft. N˚ar det gjelder diftongen /ei/ kunne vi av analysen lese store forskjeller i hvordan de middelaldrende og de unge voksne benyttet deg av de ulike variantene. Dersom man generaliserer p˚a bakgrunn av dette, kan det se ut 145
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13:
Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17:
Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19:
Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21:
Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23:
Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39:
Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41:
Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43:
Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45:
Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47:
Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49:
Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51:
Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53:
Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55:
Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57:
Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59:
Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61:
Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63:
Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65:
Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67:
Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69:
Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71:
Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73:
Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 154 and 155: Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157: Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 160 and 161: Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163: Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165: Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167: Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169: Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171: Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173: Litteraturliste 158
Page 174 and 175: Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177: Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179: Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181: Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183: Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185: Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187: Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189: Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191: Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?