"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 3: Teori p˚a den andre”(op.cit:13). Denne oppdelinga i en indre og en ytre forklarings- modell (se blant annet Sandøy 1996:129) ligger i bunnen for all forst˚aelse av b˚ade spr˚aklig endring og variasjon. Sterkt stilisert vil en kunne hevde at de første faktorene, alts˚a de in- ternlingvistiske, har f˚att sine mest markante forkjempere innenfor en strengt strukturalistisk forskningstradisjon; mens derimot de ekstra- lingvistiske betingelsene, som i praksis gjerne er ensbetydende med sosiale forhold i vid forstand, har oppn˚add sitt teoretiske primat blant forskere som p˚a en eller annen m˚ate er influert av sosiolingvistisk tan- kegang. (Mæhlum 1999:13) Labov (1994:1) bruker b˚ade spr˚akinterne og spr˚akeksterne faktorer for ˚a forklare spr˚akendring. I tillegg legger han til det han kaller kognitive faktorer. Disse kognitive faktorene sier han handler om ”how variation is perceived and evaluated by individuals, and the status of variable rules in syncronic grammar”(op.cit:3). Ved ˚a dele opp forklaringene i tre ulike typer viser han at dette er et svært sammensatt og vanskelig spr˚aklig forhold ˚a undersøke. I endringsprosessen har de sosiale nettverkene 3 stor betydning for hvilken plass en innovasjon eller et spr˚aklig l˚an skal f˚a. Den konstante utvekslinga av ideer og verdier som foreg˚ar i relasjoner eller nettverk, er avgjørende for hvorvidt nye varianter skal overleve. Den sosiale markeringa av et nettverk vil trolig ogs˚a uttrykkes gjennom spr˚aket. Dette markeres ogs˚a gjennom felles sosiale interesser, meninger og i enkelte miljø klesstil. 3.2.3 Undersøkelser i virkelig eller tilsynelatende tid Ettersom endringer i spr˚aket er noe som foreg˚ar til enhver tid, og ifølge Labov (1972:6) ”much more rapid than most historians have realized”, har lingvistene vært nødt til ˚a utvikle m˚ater ˚a undersøke dette p˚a. P˚a den ene sida kan man undersøke spr˚aket i virkelig tid (real time), p˚a den andre sida i tilsynelatende tid (apparent time). 3 Se punkt 3.4 for utdyping av teorien om sosiale nettverk. 24
3.2: Variasjon eller spr˚akendring? ˚A undersøke endringer i virkelig tid medfører at forskeren m˚a ha svært god tid. En slik undersøkelse forutsetter muligheten for ˚a undersøke ei tilsvarende gruppe4 mennesker over lang tid, gjerne med intervaller p˚a flere ti˚ar. Dette er en tidkrevende prosess og vanskelig ˚a f˚a til i blant annet Lyngen, der lite tidligere har vært gjort n˚ar det gjelder beskrivelser av talem˚al. I realiteten medfører ei slik tilnærming at det mange steder i lang tid framover være vanskelig ˚a gjennomføre undersøkelser i virkelig tid p˚a grunn av mangel p˚a tidligere forskning. ˚A gjøre undersøkelser i tilsynelatende tid, sier Jensen (1999:37), bygger p˚a idéen om at forskjell i spr˚akbruken mellom eldre og yngre mennesker indikerer en spr˚akendringsprosess”, og at en forutsetter her at spr˚akbruken i voksen alder ikke forandres nevneverdig”. Forskeren forsøker ˚a lage et miljø der tida tilsynelatende g˚ar, men i virkeligheten representeres av informanter av ulik alder som alle skal være ambassadører for m˚aten de snakket, p˚a et visst tidspunkt av livet. Men, sier Labov (1972:6), ”inferences are best justified by data from earlier points in real time”. 3.2.4 Ungdom som spr˚akinnovatører M˚aten unge snakker p˚a, skiller seg ofte ut fra m˚aten voksne snakker p˚a. Ungdom er ei gruppe mennesker i ferd med ˚a bli voksne. Perioden kjennetegnes av en søken etter egen identitet og eget spr˚ak. Underveis i denne utviklinga blir foreldrenes eller de voksnes rolle mindre viktig, og vennenes rolle mer sentral. ”[I]følge tradisjonell sosialiseringsteori skulle en dermed kunne vente at foreldrenes p˚avirkningspotensiale vil være synkende”(Mæhlum 1992:328). Kotsinas (1998:18) sier at n˚ar ungdom søker etter ˚a skape sine egne kulturer, ogs˚a spr˚aklige, finns där hela tiden ett starkt inslag av lek, ett utprovande av olika roller och identiteter”. I leken med symboler og spr˚ak oppst˚ar m˚aten 4 Ettersom det kan være vanskelig ˚a f˚a tak i nøyaktig samme informanter p˚a to ulike tidspunkt av livet, medfører dette at man plukker ut ei gruppe som er s˚a lik den første som mulig, ut fra de samme sosiokulturelle faktorene som den opprinnelige informantgruppa ble plukket ut fra. 25
Page 1: "Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6: Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8: INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10: Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12: TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13: Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17: Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19: Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21: Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23: Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 36 and 37: Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 40 and 41: Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43: Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45: Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47: Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49: Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51: Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53: Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55: Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57: Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59: Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61: Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63: Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65: Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67: Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69: Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71: Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 88 and 89:
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157:
Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159:
Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161:
Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163:
Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165:
Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167:
Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169:
Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171:
Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173:
Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?