"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

2.4: Lyngendialekten
skulle drage sparken over gjerdet d˚a han s˚ag reven k˚amme springanes”. Vi
ser alts˚a at det er en spr˚aklig bevissthet om dette spr˚aktrekket i Lyngen, men
at det tydeligvis omhandler mer enn bare adverbene. 7 Christiansen (1960)
viser at hennes informanter uttaler ord som /le:re/ lære v og /ne:rt/ nært
adv. Dette utsagnet viser dessuten et annet trekk ved talem˚alet i Lyngen.
Sterke verb f˚ar infinitivsformer som drage og fare i stedet for dræge og fære,
som er vanlige former i blant annet bym˚alet i Tromsø.
Et annet dialekttrekk man finner i Lyngen, er l˚agningen av kort vokal e ¿
æ framfor palatal / /, /¡ /, /¤ / og /¢ /. Dette resulterer i former som [kvæ n]
for kvelden m, og [ræ¡ e] for renne v (Bull 1996b:171). Christiansen (1960)
sier at foran palatalene kunne hun høre hele vokalskalaen mellom [e] og [æ].
Siden samisk og finsk ikke har kjønnsbestemmelse eller markering av
bestemthet, er dette noe man finner spor av i dialektene i omr˚ader med
spr˚akkontakt. Bull (1996b:171) hevder at dette er et spr˚aktrekk som blir
“oppfatta som s˚a avvikande at spr˚akbrukarar som er merksame p˚a at dei er
spesielle, unng˚ar ˚a bruke dei”. Eksempel p˚a slike former er ifølge Bull “min
bilen” og “v˚ares jenten”. Pedersen (2000:24) viser dessuten i m˚alføreprøven
fra Skibotn at hennes informant sier “stu:r ‘fiskebruk”.
Et annet spr˚aktrekk som ikke er typisk for bare Lyngen, men for hele
Nord-Troms, er at dialektene har høytone. “Det vil seie at trykkstavinga i or-
det ogs˚a har den høgaste tonen” (Bull 1996b:162). Likevel ser man i omr˚ader
med spr˚akkontakt at det er ”meir [...]førstestavingstrykk enn elles”(loc.cit).
En uttale som ’betale og ’gelænder finner man imidlertid trolig mer av p˚a
Furuflaten (Bull 1996a) enn blant unge p˚a Lyngseidet.
Som vi har vært inne p˚a tidligere, er det svært vanskelig˚a trekke opp gren-
ser for utbredelse av hvert dialekttrekk. ˚A skulle gi en karakteristikk av dialekten
i Lyngen m˚a nødvendigvis medføre ei generalisering (Bull 1994a:56).
7 Denne uttalen med [e], der det for eksempel i Tromsø bym˚al ville uttales med [æ], er
et spr˚aktrekk som st˚ar i motsetning til den spr˚aklige variabelen kort /e/ foran palatal. Vi
skal komme tilbake til at denne vokalen kan realiseres b˚ade som [e] og [æ]. Vi har alts˚a
med to motsatte spr˚aklige stragier ˚a gjøre. P˚a den ene siden er det en strategi med æ>e,
p˚a den andre siden har vi e>æ.
19