09.08.2013 Views

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

6.1: Om oppbygningen av analysen<br />

klas<strong>si</strong>fiseringa <strong>kan</strong> en dokumentere forskjeller i bruk av de spr˚aklige variable-<br />

ne. Variabelen kjønn er biologisk betinget, og oppdelinga i kvinner og menn<br />

<strong>kan</strong> derfor <strong>si</strong>es ˚a være objektiv. 5 For variabelen mobilitet er informantene<br />

delt inn i ei stabil og ei mobil gruppe, mens de for alder er kategorisert som<br />

middelaldrende og unge voksne. I begge disse tilfellene er klas<strong>si</strong>fiseringa et<br />

utslag av ei subjektiv vurdering av hvordan det er hen<strong>si</strong>ktsmes<strong>si</strong>g ˚a dele inn<br />

informantene. 6<br />

For variabelen identitet er inndelinga av informantene mindre opplagt enn<br />

for blant annet mobilitet. I et so<strong>si</strong>olingvistisk perspektiv handler identitet<br />

om psykologiske aspekter som følelsesmes<strong>si</strong>g tilknytning til hjemsted, so<strong>si</strong>ale<br />

grupper eller andre omgivelser, og hvilke utslag dette f˚ar for hvordan vi bruker<br />

spr˚aket til ˚a uttrykke personlighet og selvbilde. Det er vanskelig ˚a klas<strong>si</strong>fisere<br />

informantene i grupper ut fra deres identitet, men det er likevel mulig ˚a<br />

<strong>si</strong> noe om hvilke korrelas<strong>jo</strong>ner en forventer mellom uttalte holdninger og<br />

spr˚aklige varianter. For eksempel <strong>kan</strong> man anta at personer som uttrykker<br />

sterk solidaritet med hjemstedet og den lokale dialekten, vil benytte seg av<br />

lokale former. Videre er det nærliggende ˚a tro at de som <strong>ikke</strong> oppgir ˚a ha<br />

et bevisst forhold til dialekt, lettere <strong>kan</strong> la seg p˚avirke av andre spr˚aklige<br />

varieteter.<br />

Under intervjuene kom informantene med utsagn som ga grunnlag for ˚a<br />

forvente en bestemt spr˚akbruk. Alle gav imidlertid <strong>ikke</strong> samme opplysninger,<br />

og heller <strong>ikke</strong> ytfyllende svar. Ei mer nøyaktig klas<strong>si</strong>fisering av informante-<br />

ne kunne vært g<strong>jo</strong>rt, men bare etter nøyere planlagte intervju med <strong>si</strong>kte<br />

p˚a ˚a avdekke informantenes holdning til egen spr˚akbruk og solidaritet med<br />

hjemstedets dialekt. Dette var riktignok et av m˚alene med intervjuene, men<br />

dybden av samtalene var <strong>ikke</strong> tilstrekkelig til ˚a kunne foreta en slik innde-<br />

ling p˚a bakgrunn av identitet. Utsagnene som ble registrerte i samtalene,<br />

gir likevel grunnlag for ˚a kunne diskutere den p˚aviste spr˚akvarias<strong>jo</strong>nen p˚a<br />

5 Kjønn er ˚apenbart biologisk betinget, men omtales ogs˚a som en so<strong>si</strong>al variabel ut fra<br />

diskus<strong>jo</strong>nen i punkt 5.3.1.<br />

6 Se punkt 5.3.2 og 5.3.3 for definis<strong>jo</strong>ner av henholdsvis gruppene middelaldrende/unge<br />

voksne og gruppene stabile/mobile.<br />

73

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!