"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
6.1: Om oppbygningen av analysen<br />
klas<strong>si</strong>fiseringa <strong>kan</strong> en dokumentere forskjeller i bruk av de spr˚aklige variable-<br />
ne. Variabelen kjønn er biologisk betinget, og oppdelinga i kvinner og menn<br />
<strong>kan</strong> derfor <strong>si</strong>es ˚a være objektiv. 5 For variabelen mobilitet er informantene<br />
delt inn i ei stabil og ei mobil gruppe, mens de for alder er kategorisert som<br />
middelaldrende og unge voksne. I begge disse tilfellene er klas<strong>si</strong>fiseringa et<br />
utslag av ei subjektiv vurdering av hvordan det er hen<strong>si</strong>ktsmes<strong>si</strong>g ˚a dele inn<br />
informantene. 6<br />
For variabelen identitet er inndelinga av informantene mindre opplagt enn<br />
for blant annet mobilitet. I et so<strong>si</strong>olingvistisk perspektiv handler identitet<br />
om psykologiske aspekter som følelsesmes<strong>si</strong>g tilknytning til hjemsted, so<strong>si</strong>ale<br />
grupper eller andre omgivelser, og hvilke utslag dette f˚ar for hvordan vi bruker<br />
spr˚aket til ˚a uttrykke personlighet og selvbilde. Det er vanskelig ˚a klas<strong>si</strong>fisere<br />
informantene i grupper ut fra deres identitet, men det er likevel mulig ˚a<br />
<strong>si</strong> noe om hvilke korrelas<strong>jo</strong>ner en forventer mellom uttalte holdninger og<br />
spr˚aklige varianter. For eksempel <strong>kan</strong> man anta at personer som uttrykker<br />
sterk solidaritet med hjemstedet og den lokale dialekten, vil benytte seg av<br />
lokale former. Videre er det nærliggende ˚a tro at de som <strong>ikke</strong> oppgir ˚a ha<br />
et bevisst forhold til dialekt, lettere <strong>kan</strong> la seg p˚avirke av andre spr˚aklige<br />
varieteter.<br />
Under intervjuene kom informantene med utsagn som ga grunnlag for ˚a<br />
forvente en bestemt spr˚akbruk. Alle gav imidlertid <strong>ikke</strong> samme opplysninger,<br />
og heller <strong>ikke</strong> ytfyllende svar. Ei mer nøyaktig klas<strong>si</strong>fisering av informante-<br />
ne kunne vært g<strong>jo</strong>rt, men bare etter nøyere planlagte intervju med <strong>si</strong>kte<br />
p˚a ˚a avdekke informantenes holdning til egen spr˚akbruk og solidaritet med<br />
hjemstedets dialekt. Dette var riktignok et av m˚alene med intervjuene, men<br />
dybden av samtalene var <strong>ikke</strong> tilstrekkelig til ˚a kunne foreta en slik innde-<br />
ling p˚a bakgrunn av identitet. Utsagnene som ble registrerte i samtalene,<br />
gir likevel grunnlag for ˚a kunne diskutere den p˚aviste spr˚akvarias<strong>jo</strong>nen p˚a<br />
5 Kjønn er ˚apenbart biologisk betinget, men omtales ogs˚a som en so<strong>si</strong>al variabel ut fra<br />
diskus<strong>jo</strong>nen i punkt 5.3.1.<br />
6 Se punkt 5.3.2 og 5.3.3 for definis<strong>jo</strong>ner av henholdsvis gruppene middelaldrende/unge<br />
voksne og gruppene stabile/mobile.<br />
73