"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
[e:g] [e:] [æ:g] [æ:] [e] [æ]
Stein 11,4 83,0 0 0 5,7 0
Signe 16,0 76,0 0 0 8,0 0
Stian 8,4 90,5 0 0 1,1 0
Silje 20,7 67,1 0 0 12,2 0
Stine 2,5 27,5 0 32,5 17,5 20,0
Martin 8,0 78,4 0 0 13,6 0
Maria 11,7 68,1 1,1 3,2 16,0 0
Marianne 33,7 56,6 0 0 9,6 0
Marius 22,9 62,9 0 0 14,3 0
Mia 0 43,2 9,5 8,1 32,4 6,8
Gjennomsnitt 13,5 65,3 1,1 4,4 13,0 2,7
Tabell 6.6: Relativ frekvens av personlig pronomen i første person entall.
utstrekning. To av informantene, Maria og Mia, benytter seg ikke bare av
b˚ade [æ:g] og [æ:], men har ogs˚a en stor grad av variasjon generelt i bruken
av denne variabelen. Mia bruker imidlertid ikke [e:g] ved noen anledninger,
men sier i stedet [æ:g] i trykksterk posisjon under intervjuet.
Flertallet av informanter benytter seg av de tradisjonelle formene, men
vi ser ogs˚a at det finnes informanter som skiller seg ut fra dette.
6.3.1 Mobilitet som forklaring
Av tabell 6.7 g˚ar det fram at det er i den stabile gruppa man finner størst
bruk av [æ(:)]. N˚ar det gjelder bruken av [æ:g], leder den mobile gruppa an.
Det er imidlertid viktig ˚a være klar over at dette variasjonsmønstret kommer
av at enkeltpersoner i informantgruppa bruker disse variantene s˚a hyppig at
det f˚ar store utslag for variasjonstallene for b˚ade den stabile og den mobile
gruppa. Dette ser vi av tabell 1P, der Stine er registrert med hele 26 spr˚aklige
belegg av varianten [æ:] og 16 belegg av [æ]. Dette f˚ar avgjørende betydning
82