"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Middelaldrende<br />
6.5: Realisering av kort vokal /e/ foran palatal<br />
For denne variabelen har de to middelaldrende informantene et visst sam-<br />
svar i m˚aten de benytter seg av vokalen p˚a. De er begge, i likhet med Mia,<br />
representanter for den delen av informantgruppa som bruker [e] langt mer<br />
frekvent enn [æ]. Dette gjør disse informantene forskjellige fra resten av in-<br />
formantgruppa, som viser motsatt spr˚aklig strategi i <strong>si</strong>n bruk av vokalen [e]<br />
foran palatal.<br />
Ei av forklaringene p˚a dette <strong>kan</strong> søkes i Christiansen (1960), som viser<br />
at begge varianter av variabelen er <strong>si</strong>destilte. De to middelaldrende <strong>kan</strong> ut<br />
fra dette tolkes som om de kommer fra en tradis<strong>jo</strong>n der de <strong>kan</strong> velge form ut<br />
fra samtale<strong>si</strong>tuas<strong>jo</strong>n, og at uttalen med [e] for dem har blitt den mest natur-<br />
lige, eller eventuelt den de benytter seg av i en intervju<strong>si</strong>tuas<strong>jo</strong>n. I et slikt<br />
perspektiv har <strong>ikke</strong> de middelaldrende, som begge var barn da Christiansen<br />
(1960) besøkte Lyngen, et forhold til variabelen der de m˚a velge den ene eller<br />
andre varianten. Begge varianter <strong>kan</strong> tolkes som ˚a ha vært <strong>si</strong>destilte da disse<br />
to informantene vokste opp. Tabell 6.18 viser likevel at de begge bruker [e] i<br />
langt større grad enn [æ].<br />
Om man undersøker talem˚alsprøven fra den eldre informanten fra Lyng-<br />
seidet hos Jahr og Skare (1996:58), <strong>kan</strong> man se at han gjennomfører varianten<br />
[æ] foran det man <strong>kan</strong> anta, selv om dette <strong>ikke</strong> er markert i teksten, er pala-<br />
tal uttale. Om dette lille tekstutdraget er representativt for hvordan denne<br />
informanten snakker, skiller dette seg fra resultatene til Christiansen (1960).<br />
Det skiller seg ogs˚a fra m˚aten de middelaldrende informantene i denne un-<br />
dersøkelsen snakker.<br />
Unge voksne<br />
I gruppa av unge voksne informanter er det <strong>ikke</strong> noe ensartet spr˚akvarias<strong>jo</strong>ns-<br />
mønster. Den gruppa som benytter seg mest av varianten [æ], er fordelt over<br />
aldersgruppa 16-28 ˚ar, og alderen deres <strong>ikke</strong> virker avgjørende for hvor stor<br />
varias<strong>jo</strong>n de har i <strong>si</strong>n uttale. Det ser tvert imot ut til at informanten Martin,<br />
som er 27 ˚ar, og Stine, som er seksten, bruker varianten [æ] i omtrent like<br />
117
Change language