"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 7: Oppsummering<br />
entall var det kun unge voksne som brukte former man <strong>kan</strong> karakterisere<br />
som <strong>ikke</strong>-tradis<strong>jo</strong>nelle. Ogs˚a i bruk av palatalene var det i størst grad de un-<br />
ge voksne som skilte seg ut fra palataliseringsnormen (Ogs˚a middelaldrende<br />
Signe avvek litt fra dette, men kun i liten grad). Dersom det er i ferd med ˚a<br />
skje ei endring i bruken av disse spr˚akvariablene, ser det ut til at det er de<br />
unge voksne som i størst grad beveger seg bort fra den lokale uttalenormen<br />
i begge variabler.<br />
N˚ar det gjelder variablene kort vokal /e/ foran palatal og diftongen /ei/<br />
var det noe mer komplisert˚a se noe klart mønster. Dette kom for det første av<br />
at det var vanskelig ˚a etablere hva som var den tradis<strong>jo</strong>nelle uttalen av disse<br />
variablene, og at informantene fordelte seg veldig i bruken av disse. I begge<br />
variabler var det imidlertid slik at de middelaldrende i størst grad brukte<br />
variantene [e] og [ei], mens de unge brukte [æ] og [æi]. I informantenes egne<br />
rapporter sa et flertall at den mest tradis<strong>jo</strong>nelle uttalen var [æ] og [æi], men<br />
i materialet viste det seg at det var de unge, og ofte mobile som brukte disse<br />
variantene mest. Spe<strong>si</strong>elt var dette et tydelig mønster i analysen av /e/ foran<br />
palatal. Dette idikerer at de unge i størst grad forholder seg til den normen<br />
de selv oppfatter som tradis<strong>jo</strong>nell, og at de bruker denne p˚a bekostning av<br />
hva de ogs˚a oppfatter som lokalt, men <strong>ikke</strong> som særpreget.<br />
7.2.3 Kjønn<br />
N˚ar den spr˚aklige varias<strong>jo</strong>nen ble sett i forhold til den kjønnsmes<strong>si</strong>ge for-<br />
delinga av informantene, var det ogs˚a et mønster ˚a spore. I bruken av de<br />
personlige pronomenene og palatalene var det kvinnene som i størst grad<br />
avvek fra den lokale uttalenormen. Mennene brukte i langt større grad det<br />
de selv oppgav som typisk for dialekten p˚a Lyngseidet. I variablene /e/ foran<br />
palatal og diftongen /ei/ var <strong>ikke</strong> varias<strong>jo</strong>nsmønsteret like entydig, men vi<br />
kunne se at kvinnene var langt mer konsekvente i bruken av variantene de<br />
brukte. Kvinnene brukte mest [e] og [æi], og de hadde mindre varias<strong>jo</strong>n.<br />
142