"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 7: Oppsummering
entall var det kun unge voksne som brukte former man kan karakterisere
som ikke-tradisjonelle. Ogs˚a i bruk av palatalene var det i størst grad de un-
ge voksne som skilte seg ut fra palataliseringsnormen (Ogs˚a middelaldrende
Signe avvek litt fra dette, men kun i liten grad). Dersom det er i ferd med ˚a
skje ei endring i bruken av disse spr˚akvariablene, ser det ut til at det er de
unge voksne som i størst grad beveger seg bort fra den lokale uttalenormen
i begge variabler.
N˚ar det gjelder variablene kort vokal /e/ foran palatal og diftongen /ei/
var det noe mer komplisert˚a se noe klart mønster. Dette kom for det første av
at det var vanskelig ˚a etablere hva som var den tradisjonelle uttalen av disse
variablene, og at informantene fordelte seg veldig i bruken av disse. I begge
variabler var det imidlertid slik at de middelaldrende i størst grad brukte
variantene [e] og [ei], mens de unge brukte [æ] og [æi]. I informantenes egne
rapporter sa et flertall at den mest tradisjonelle uttalen var [æ] og [æi], men
i materialet viste det seg at det var de unge, og ofte mobile som brukte disse
variantene mest. Spesielt var dette et tydelig mønster i analysen av /e/ foran
palatal. Dette idikerer at de unge i størst grad forholder seg til den normen
de selv oppfatter som tradisjonell, og at de bruker denne p˚a bekostning av
hva de ogs˚a oppfatter som lokalt, men ikke som særpreget.
7.2.3 Kjønn
N˚ar den spr˚aklige variasjonen ble sett i forhold til den kjønnsmessige for-
delinga av informantene, var det ogs˚a et mønster ˚a spore. I bruken av de
personlige pronomenene og palatalene var det kvinnene som i størst grad
avvek fra den lokale uttalenormen. Mennene brukte i langt større grad det
de selv oppgav som typisk for dialekten p˚a Lyngseidet. I variablene /e/ foran
palatal og diftongen /ei/ var ikke variasjonsmønsteret like entydig, men vi
kunne se at kvinnene var langt mer konsekvente i bruken av variantene de
brukte. Kvinnene brukte mest [e] og [æi], og de hadde mindre variasjon.
142