09.08.2013 Views

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Kapittel 7: Oppsummering<br />

entall var det kun unge voksne som brukte former man <strong>kan</strong> karakterisere<br />

som <strong>ikke</strong>-tradis<strong>jo</strong>nelle. Ogs˚a i bruk av palatalene var det i størst grad de un-<br />

ge voksne som skilte seg ut fra palataliseringsnormen (Ogs˚a middelaldrende<br />

Signe avvek litt fra dette, men kun i liten grad). Dersom det er i ferd med ˚a<br />

skje ei endring i bruken av disse spr˚akvariablene, ser det ut til at det er de<br />

unge voksne som i størst grad beveger seg bort fra den lokale uttalenormen<br />

i begge variabler.<br />

N˚ar det gjelder variablene kort vokal /e/ foran palatal og diftongen /ei/<br />

var det noe mer komplisert˚a se noe klart mønster. Dette kom for det første av<br />

at det var vanskelig ˚a etablere hva som var den tradis<strong>jo</strong>nelle uttalen av disse<br />

variablene, og at informantene fordelte seg veldig i bruken av disse. I begge<br />

variabler var det imidlertid slik at de middelaldrende i størst grad brukte<br />

variantene [e] og [ei], mens de unge brukte [æ] og [æi]. I informantenes egne<br />

rapporter sa et flertall at den mest tradis<strong>jo</strong>nelle uttalen var [æ] og [æi], men<br />

i materialet viste det seg at det var de unge, og ofte mobile som brukte disse<br />

variantene mest. Spe<strong>si</strong>elt var dette et tydelig mønster i analysen av /e/ foran<br />

palatal. Dette idikerer at de unge i størst grad forholder seg til den normen<br />

de selv oppfatter som tradis<strong>jo</strong>nell, og at de bruker denne p˚a bekostning av<br />

hva de ogs˚a oppfatter som lokalt, men <strong>ikke</strong> som særpreget.<br />

7.2.3 Kjønn<br />

N˚ar den spr˚aklige varias<strong>jo</strong>nen ble sett i forhold til den kjønnsmes<strong>si</strong>ge for-<br />

delinga av informantene, var det ogs˚a et mønster ˚a spore. I bruken av de<br />

personlige pronomenene og palatalene var det kvinnene som i størst grad<br />

avvek fra den lokale uttalenormen. Mennene brukte i langt større grad det<br />

de selv oppgav som typisk for dialekten p˚a Lyngseidet. I variablene /e/ foran<br />

palatal og diftongen /ei/ var <strong>ikke</strong> varias<strong>jo</strong>nsmønsteret like entydig, men vi<br />

kunne se at kvinnene var langt mer konsekvente i bruken av variantene de<br />

brukte. Kvinnene brukte mest [e] og [æi], og de hadde mindre varias<strong>jo</strong>n.<br />

142

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!