"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 2: Om utforskning av talem˚al og avklaring av sentrale begrep
det trolig finnes variasjon, særlig i den ytre delen av kommunen. Ettersom
denne undersøkelsen ikke tar sikte p˚a ˚a bruke informanter fra ytre del av
Lyngen, vurderes ikke denne variasjonen som relevant ˚a undersøke nærmere.
Ellers finner man at nektingsadverbet er ikke, og at dialekten har for-
mer som mye, mykke og stykke i stedet for mykkje og stykkje. Skillelinja
for ikkje/ikke g˚ar imidlertid tvers over Lyngenhalvøya, noe som resulterer i
at den ytre delen bruker formen ikkje, mens den indre bruker formen ikke.
Nesheim (1952) viser til at skoleundervisningen er en av grunnene til at det
er forskjeller i talem˚alet i Lyngen og Ullsfjord, som geografisk sett er sm˚a
omr˚ader som grenser opp til hverandre. Lyngen har i mindre grad enn Ulls-
fjord hatt kontakt med norsktalende bygder, og mye av undervisningen i sko-
len har foreg˚att p˚a “skolespr˚ak”. Lærere kom ofte sørfra og brakte med seg
sine talem˚alsformer slik at opplæringsspr˚aket inneholdt en mengde sørlige
spr˚aktrekk. Ullsfjorden var p˚a samme m˚ate som Lyngen ei samisktalende
bygd, og ligger geografisk klemt mellom Lyngen og Tromsø. Vi ser derfor
at ullsfjordingene i mange tilfeller orienterer seg vestover i dialektbruken sin
(Lorentz 1982:145).
Personlige pronomen er vanligst i formene e(g), me(g), de(g) og se(g),
men blant unge er formene æ, mæ, dæ og sæ p˚a frammarsj. Disse formene
er typiske byformer, men ogs˚a noe man finner i bygdem˚alene i deler av Sør-
Troms, i Nordland og i Finnmark. Ogs˚a i ytre Lyngen kan det se ut til at
dette er hovedformene. Jeg skal ikke g˚a inn p˚a spesifikke spr˚aklige variasjoner
i ytre Lyngen, men vil bare vise til at dette er et omr˚ade der fiske har vært ei
bærende næring, og at befolkningen dermed har hatt stor kontakt med andre
omr˚ader.
Adverbene her og der uttales tradisjonelt med markert /e/ (se Bull
1996b:171). Dette kan tolkes som et avvik fra bym˚alsformene hær og dær.
Dette er et fenomen folk flest er klar over, og noe som resulterer i at man
kan høre folk i Lyngen diskutere dette fenomenet med sm˚a regler som: “Han
oppgaven. I denne delen av undersøkelsen vil uttalen av ordene og uttrykkene gjengis p˚a
en m˚ate som skal være leservennlig, og er derfor ikke transkribert med lydskrifttegn.
18